Suzanne Rusten
Seniorrådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken
Seniorrådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken
seniorrådgiver, Statsforvalteren i Oslo og Viken
Lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trådte i kraft 1. januar 2021. Loven hører under Barne- og familiedepartementet (BFD).
Kort beskrivelse av trossamfunnsloven og dens formål:
Trossamfunnslovens formål er å «understøtte» tros- og livssynssamfunn, jf. § 1 første ledd.
Statens plikt til å understøtte tros- og livssynssamfunn følger av lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov (Grunnloven) § 16. Etter grunnlovsbestemmelsen skal Den norske kirke støttes av staten, og alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje. Trossamfunnsloven skal sikre gjennomføringen av statens plikt til å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, se Prop. 130 L (2018–2019) s. 253.
I § 10 er det en egen formålsbestemmelse for lovens kapittel 3 om Den norske kirke. Her fremgår det at formålet med kapittel 3 er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke. Forpliktelsene til å legge til rette for at Den norske kirke forblir «landsdekkende» og «demokratisk», er presiseringer av folkekirkekarateristikken i Grunnloven § 16, jf. Prop. 130 L (2018–2019) s. 260. Trossamfunnslovens formålsbestemmelse må også sees i lys av at disse forpliktelsene er i tråd med Den norske kirkes selvforståelse.
Trossamfunnsloven regulerer forholdet mellom staten og tros- og livssynssamfunn, herunder regler om registrering av tros- og livssynssamfunn, statstilskudd og vigselsrett. Etter trossamfunnsloven er det departementet som fatter vedtak i alle saker etter loven, og som er gitt tilsynsmyndighet. Myndigheten er imidlertid delegert til statsforvalteren gjennom en rekke bestemmelser i forskrift 18. desember 2020 nr. 2825 om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften). Trossamfunnsloven regulerer også samfunnenes plikter, herunder krav til rapportering og regler om inn- og utmelding. Barns rett til medvirkning er inntatt i en egen bestemmelse. Videre regulerer trossamfunnsloven rett til fri ved andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene. Trossamfunnsloven gir også samfunnene rett til å kreve fremlagt politiattest for de som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige eller personer med utviklingshemming. Etter loven kan det videre gis tillatelse til at et tros- eller livssynssamfunn får ha egen gravplass.
Alle bestemmelsene om Den norske kirke er inntatt i kapittel 3. Dette er i tråd med Grunnloven § 16 tredje punktum om at «Kirkens ordning fastsettes ved lov», se Prop. 130 L (2018–2019) s. 260. Forpliktelsen til tilstedeværelse i hele landet er i første rekke fulgt opp i § 11 første ledd og § 16 første ledd, mens demokratiforpliktelsen er tematisert med visse bestemmelser om stemmerett og valg i § 13. Ellers inneholder kapittel 3 blant annet regler om fastsettelse av kirkens grunnlag, lære, liturgier og gudstjenstlige bøker og om kirkens organisering gjennom Kirkemøtet, og regler om finansiering av Den norske kirke. Videre er det regler om kirkebygg, om prestenes og biskopenes tjeneste samt om medlemsregister.
Sammenhengen med og avgrensninger mot andre lover:
Før den nå gjeldende trossamfunnsloven trådte i kraft 1. januar 2021, var det lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna som regulerte statens tilsyn med trossamfunn i Norge utenom Den norske kirke samt samfunnenes plikter og rettigheter. Videre var det lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) som den gang regulerte organiseringen av Den norske kirke, medlemskap i kirken og forvaltningen av kirkebyggene. For livssynssamfunn var det lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn som regulerte tilskuddsordningen til livssynssamfunnene.
At trossamfunnsloven erstatter disse tre lovene, fremgår av lovens § 24.
De viktigste lovendringene ved innføringen av den någjeldende trossamfunnsloven er følgende:
Tidligere kunne tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke kreve både et kommunalt og et statlig tilskudd. Etter den nye trossamfunnsloven utgår det kommunale tilskuddet, og samfunnene kan i stedet kreve ett statlig tilskudd. Sagt med andre ord inngår det tidligere kommunale tilskuddet nå i statstilskuddet.
Ved innføringen av ny lov og fremdeles i skrivende stund (pr. 17. april 2024) er det et krav om minimum 50 medlemmer for at et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert og motta tilskudd.
Rapporteringsplikten for tros- og livssynssamfunnene utvides til blant annet å omfatte oversikt over aktiviteter og tilbud for barn og unge, tilstand og eventuelle tiltak hva gjelder likestilling i samfunnet, og bidrag fra utlandet.
Grunnlaget for å nekte, avkorte eller kreve tilbake tilskudd konkretiseres.
Det er også gjort noen materielle endringer i vilkårene for registering av tros- og livssynssamfunn, og det er endringer i de prosessuelle reglene for søknader om registrering og krav om tilskudd. Det tilskuddet tros- og livssynssamfunn kan kreve etter trossamfunnsloven, skal omtrent tilsvare tilskuddene Den norske kirke får per medlem fra det offentlige (fra både stat og kommune), jf. § 5 fjerde ledd, se Prop. 130 L (2018–2019) s. 256.
Ovenstående punktliste bygger på oppsummeringen i høringsnotat 27. mai 2020 om forslag til forskrifter til trossamfunnsloven s. 4, gjentatt i kongelig resolusjon 18. desember 2020 punkt 1.
Sentrale forarbeider
Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)
Innst. 208 L (2019–2020) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)
Endringslover
Trossamfunnsloven § 6 andre ledd trådte i kraft 1. januar 2022, fastsatt ved kongelig resolusjon 22. desember 2021 med hjemmel i lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) § 22. Det fremgår av denne bestemmelsen at samfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.
Sentrale forskrifter
Forskrift 18. desember 2020 nr. 2825 om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften) gir regler om registrering av tros- og livssynssamfunn, retten til tilskudd og rapporteringskrav.
Forskrift 18. desember 2020 nr. 2826 om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn gir regler om godkjenning av vigslere samt om opphør og tilbaketrekning av vigselsrett.
Det sies lite i de ulike forarbeidene til trossamfunnsloven om tilknytning til EU/EØS-retten. I «Høringsnotat: Forslag til bestemmelser i trossamfunnsforskriften til gjennomføring av trossamfunnsloven § 6 annet ledd …» tilknyttet høringsbrev av 1. juli 2021 fremgår det noen vurderinger i høringsnotatets punkt 4.5. Regelverket om rapportering om bidrag fra utlandet (trossamfunnsloven § 7 tredje ledd) er vurdert opp mot EØS-reglene og menneskerettighetene. Sentralt i vurderingen er om opplysningsplikten innebærer en restriksjon i fri kapitalbevegelse, og om en slik hindring er legitim og forholdsmessig. En oppsummering av vurderingene fremgår av Kongelig resolusjon 18. desember 2020 punkt 3.8 under overskriften «Høringen og departementets vurdering».