Thomas S. Offstad
Fagdirektør, Skattedirektoratet
Fagdirektør, Skattedirektoratet
Underdirektør, Skatteetaten
Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) gjelder Folkeregisteret og hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. oktober 2017 og erstattet lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Sentrale forarbeider til loven er Prop. 164 L (2015–2016) og Innst. 65 L (2016–2017).
Folkeregisterloven legger rammene for Folkeregisteret, som er samfunnets sentrale register over personer som er bosatt i landet, eller som har en slik tilknytning til landet at de trenger et administrativt identifikasjonsnummer her. Registeret er en av de nasjonale felleskomponentene, hvor nytten ved sambruk og gjenbruk i offentlige IT-løsninger er særlig høy.
Folkeregisteret omfatter i utgangspunktet norske forhold og endringer i personlige forhold som finner sted etter norsk rett. Registermyndigheten har i begrenset grad mulighet til å holde opplysninger om forhold som har funnet sted i utlandet, oppdatert. Registrering av slike opplysninger baseres ofte på opplysninger fra utlendingsmyndighetene eller kompetent norsk annerkjennelsesmyndighet.
I Folkeregisteret registreres det en rekke personopplysninger eller rettsforhold knyttet til en person. De materielle reglene som danner grunnlaget for disse opplysningene, følger i de fleste tilfeller av andre lover enn folkeregisterloven. For eksempel fastsetter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) regler om foreldreskap og foreldreansvar, lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) har regler om norsk statsborgerskap og lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) regulerer hva som skal til for at en person kan anses som gift. Opplysninger som meldes inn fra kompetent offentlig myndighet eller virksomhet, føres inn i registeret etter en formalkontroll.
Loven viderefører i hovedsak folkeregisterloven av 1970 og var i utgangspunktet en teknisk revisjon for å bringe regelverket i tråd med dagens systemer for saksbehandling og registrering av personopplysninger. Hensikten med revisjonen var å gi regelverket en bedre strukturell og lovteknisk versjon, herunder en bedre fordeling av bestemmelser i henholdsvis lov og forskrift. Samtidig ble det gitt enkelte materielle endringer, blant annet for taushetspliktsreglene, for utlevering av opplysninger, for hvilke opplysninger som kan registreres, og for sanksjoner. Siden loven i stor grad ikke skulle inneholde materielle endringer, er tidligere praksis og forarbeider til 1970-loven fortsatt relevante. Forarbeider til 1970-loven er særlig Ot.prp. nr. 10 (1969–70) og Innst. O. nr. 6 (1969–70).
Forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven (folkeregisterforskriften) inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven. Forskriften har samme systematikk som loven, det vil si at forskriftsbestemmelsen finnes ved samme paragrafnummer som forskriftshjemmelen i loven, og som hovedregel ved samme paragrafnummer som den lovbestemmelsen den refererer seg til. Forskriftskompetansen er delegert Skattedirektoratet i forskriftsvedtak 30. juni 2017 nr. 1066. Skattedirektoratet har også utgitt en egen folkeregisterhåndbok, som inneholder føringer for registreringspraksis basert på fast og langvarig forvaltningspraksis. Alle henvisninger i disse kommentarene gjelder Folkeregisterhåndboken 2021.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for saksbehandling etter folkeregisterloven, men med enkelte særlige forvaltningsregler i eller med hjemmel i folkeregisterloven. Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) gjelder ikke for innsyn i eller utlevering av opplysninger som i medhold av folkeregisterloven § 3-1 er registrert om enkeltpersoner, jf. offentleglova § 2 femte ledd.
Loven er endret flere ganger etter ikrafttredelsen. Et par eksempler av betydning er
lov 20. desember 2018 nr. 111 om endring knyttet til bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer
lov 22. desember 2021 nr. 159 om endring knyttet til sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser