Dagfinn Hessen Paust
Advokat, Advokatfirmaet Sterri, Rehman og Henriksen AS
Advokat, Advokatfirmaet Sterri, Rehman og Henriksen AS
Lov 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout (knockoutloven) ble foreslått av regjeringen Bondevik I og sendt på høring av Kulturdepartementet 31. januar 2000. Proposisjonen ble lagt frem i statsråd 27. april 2001 av regjeringen Stoltenberg I, jf. Ot.prp. nr. 75 (2000–2001).
Forslaget fikk støtte fra et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti samt representanten Inger Stolt-Nielsen, jf. Innst. O. nr. 98 (2000–2001) kapittel 2. Loven ble sanksjonert av Stortinget 15. juni samme år, etter å ha blitt vedtatt uten endringer av Odelstinget og Lagtinget, og trådte i kraft 1. januar 2002, jf. Lovdatas registeropplysninger. Den ligger i dag under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
Knockoutloven vokste ut av en debatt om rekkevidden av forbudet mot profesjonell boksing i daværende lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing, foranlediget blant annet av at Kulturdepartementet i 1997 hadde avkreftet overfor Norges Kickboxing Forbund at forbudet rammet profesjonell kickboksing, jf. Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) kapittel 2. Da representantene Jan Simonsen og Per Sandberg fra Fremskrittspartiet senere samme år foreslo å oppheve forbudet, ble dette nedstemt av Odelstinget, som i stedet ba regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan profesjonell kickboksing kunne forbys, Innst. O. nr. 67 (1997–98) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Per Sandberg om lov om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing.
8. januar 1999 stilte representanten Inger Lise Husøy fra Arbeiderpartiet spørretimespørsmål til daværende kulturminister Anne Enger Lahnstein om brutaliteten i kampsporten shootfighting. Denne kampidretten var en forløper til dagens MMA (mixed martial arts), hvor slag, spark, bryting og låsegrep er tillatt, men ikke knytting av neven ved slag mot hodet, jf. Wikipedia, «Shootfighting». I sitt svar til Husøy anerkjente Lahnstein utfordringen som fremveksten av nye kampidretter innebar, og opplyste at departementet jobbet med å utrede et mer generelt forbud.
I proposisjonen som ble fremlagt i 2001, ble det påpekt at organisert kampaktivitet med knockout i utgangspunktet var uregulert, da regelen om frifinnende samtykke i dagjeldende straffelov av 1902 § 235 første ledd ble ansett å utelukke straffeforfølgelse av slik aktivitet qua vold, jf. Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) kapittel 3.1. Lovforslaget ble derfor utformet slik at kampaktivitet av denne typen ville være forbudt uten særskilt tillatelse fra myndighetene. Samtidig ble potensialet for skademinimering gjennom regulering av sikkerhetsbestemmelser fremhevet, jf. Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) s. 6.
Departementet la ved begrunnelsen av lovforslaget særlig vekt på en uttalelse innhentet fra Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF), skrevet av overlege Ingunn Riise ved avdeling for nevrokirurgi ved Rikshospitalet. Riise hevdet at de nevrologiske senskadene som var blitt dokumentert hos profesjonelle boksere, kunne forventes også i andre idretter hvor knockout forekommer, jf. Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) s. 4.
Forbudet mot profesjonell boksing bestod da knockoutloven ble vedtatt, men 23. januar 2015 ble det endelig opphevet etter initiativ fra Solberg-regjeringen, utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, som fikk flertall for dette sammen med Venstre, se Prop. 2 L (2014–2015) og Stortingets voteringsoversikt.
Knockoutlovens primære forarbeider er Ot.prp. nr. 75 (2000–2001) Om lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout og Innst. O. nr. 98 (2000–2001) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout. I komitémerknadene til innstillingen sluttet flertallet seg til proposisjonens innhold, jf. Innst. O. nr. 98 (2000–2001) kapittel 2.
Knockoutloven deler i tillegg følgende forarbeider med straffeloven av 2005, grunnet lovtekniske endringer i knockoutloven gjort i forbindelse med overgangen til ny straffelov:
Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
Innst. O. nr. 73 (2008–2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
Prop. 64 L (2014–2015) Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)
Innst. 331 L (2014–2015) Innstilling fra justiskomiteen om lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov).
I den opprinnelig kunngjorte lovteksten var det et uttrykkelig vilkår for straff etter § 2 at overtredelsen var forsettlig, og § 2 nr. 2 inneholdt også et eget alternativ om medvirkning til avtaleinngåelse. Disse elementene ble overflødige med straffeloven av 2005, hvis regler i § 21 om skyldkrav og § 15 om medvirkningsansvar kom til anvendelse også for spesiallovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009). Særreguleringen av dette ble derfor fjernet i forbindelse med den nye straffelovens ikrafttredelse, jf. Besl. O. nr. 88 (2008–2009) § 412 nr. 221.