Omar Saleem Rathore
Advokat, Regjeringsadvokaten
Advokat, Regjeringsadvokaten
Lov 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) gir regler om offisiell norsk statistikk og om Statistisk sentralbyrås organisering og oppgaver. Loven hører under Finansdepartementet (FIN), som også Statistisk sentralbyrå administrativt sorterer under.
Statistikkloven ble fremmet i Prop. 72 LS (2018–2019), som bygger på Statistikklovutvalgets utredning NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå. Loven viderefører i grove trekk statistikkloven 1989, men det er innført flere nyvinninger, blant annet krav om et flerårig, nasjonalt statistikkprogram og opprettelse av Rådet for Statistisk sentralbyrå. Hovedformålet med ny lov var å skape et klarere rammeverk for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk og å etablere et nasjonalt program for offisiell statistikk, jf. Prop. 72 LS (2018–2019) s. 90. Lovgivningen bygger på at offisiell statistikk utgjør allmennhetens felles faktagrunnlag og danner grunnlaget for meningsdanning, investeringer og andre beslutninger og utforming av lokal og nasjonal politikk.
Loven trådte i kraft trinnvis, henholdsvis 1. november 2019, 1. januar 2020 og 1. januar 2021, jf. kgl.res. 11. oktober 2019 nr. 1366 og kgl.res. 21. juni 2019 nr. 2698. Siden er loven ikke blitt endret. Det er gitt noen utfyllende bestemmelser til loven i forskrift 11. desember 2020 nr. 2731 til statistikkloven (statistikkforskriften) og forskrift 14. desember 2020 nr. 2753 om opplysningsplikt til den offisielle lønnsstatistikken ved rapportering i henhold til lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven). I tillegg er en rekke EU-forordninger gjennomført i forskrift 11. desember 2020 nr. 2745 om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk. Loven må tolkes i lys av det europeiske statistikkregelverket, og flere av formuleringene i loven er hentet direkte fra det europeiske regelverket og skal forstås på samme måte. Størst praktisk betydning har forordning (EF) nr. 223/2009 av 11. mars 2009 (statistikkforordningen) og for så vidt Retningslinjer for europeisk statistikk (European Code Statistics Code of Practice).
Siden dagens lov i stor grad er en videreføring av rettstilstanden, vil forarbeider og andre kilder knyttet til 1989-loven fortsatt være relevante for fastleggelsen av gjeldende rett. Til dagens lov knytter det seg få relevante rettskilder ut over forarbeidene, enkelte mindre forskrifter og de gjennomførte EØS-rettsaktene. Til gjengjeld er det både i Statistikklovutvalgets utredning og i proposisjonen gitt grundige beskrivelser av gjeldende nasjonal og internasjonal rett.
Domstolene behandler sjelden statistikkfaglige spørsmål, men som et lite unntak kan HR-2021-1933-A nevnes. Saken gjaldt krav om erstatning for påstått ulovlig innkrevd avgift på elektrisk kraft, men den reiste også spørsmål om hvorvidt Statistisk sentralbyrås fastsettelse av næringskode var riktig. Saken illustrerer om ikke annet at statistiske klassifikasjoner kan ha betydning i ulike rettslige sammenhenger.