Asbjørn Strandbakken
Professor, Universitetet i Bergen
Professor, Universitetet i Bergen
Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører (husstandsfellesskapsloven eller husfskl.) gir medlemmer i et husstandsfellesskap rett til å overta bolig og innbo i forhold til arvinger eller andre medlemmer.
Forarbeidene til loven er: NOU 1980: 50 Samliv uten vigsel, NOU 1988: 12 Husstandsfellesskap og Ot.prp. nr. 52 (1990–91) Om lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
Det er pr. januar 2023 ikke gitt forskrifter til loven.
Det er foretatt følgende endringer av loven:
Ved lov 11. juni 1993 nr. 82 ble tilføyd et nytt andre punktum i § 3 andre ledd, se Ot.prp. nr. 74 (1992–93) og Innst. O. nr. 119 (1992–93).
Ved lov 30. august 2002 nr. 67 ble § 2 fjerde ledd endret i tilknytning til bortfall av funksjonsbetegnelsen på domstolene da skifteretten ble endret til tingretten, se Ot.prp. nr. 65 (2001–2002) og Innst. O. nr. 61 (2001–2002).
Ved lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte ble det tilføyd en ny § 3 a samt foretatt justering av paragrafhenvisninger i §§ 2 og 3 som følge av opphevelsen av skifteloven, se Prop. 107 L (2017–2018).
Hvem som kan gis rettigheter etter loven, fremgår av § 1. Samboere vil være omfattet av loven, men også andre former for husstandsfellesskap, som studentkollektiv, husstandsfellesskap mellom slektninger eller venner mv., kan omfattes av § 1. Loven skiller mellom oppløsning ved død, jf. § 2, og oppløsning på annen måte, jf. § 3.
Som det fremgår av lovens tittel, gir loven bare rettigheter overfor bolig og innbo. Loven gir adgang til å overføre verdier fra et medlem til et annet mot å betale vederlag tilsvarende eiendelens omsetningsverdi til arvinger eller det eller de andre medlemmer i husstandsfellesskapet. Når et husstandsfellesskap oppløses på annen måte enn død, er det også adgang til å tilkjenne bruksrett til bolig, se § 3 andre ledd. I alle tilfeller er de sentrale vilkårene for å tilkjennes rettigheter etter loven «særlige grunner» / «sterke grunner», de samme som gjelder ved innløsning av eiendeler og stifting av bruksrett til en ektefelles særeie.
Ved oppløsning av husstandsfellesskap ved død kan det også oppstå rettigheter ved arv etter loven eller testament. Ved husstandsfellesskap mellom samboere har samboere rett til arv etter vilkårene i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) kapittel 4, og det kan også bli spørsmål om uskifte, jf. arveloven kapittel 6. Også husstandsfellesskap mellom slektninger kan etter omstendighetene gi rettigheter etter arveloven. I tillegg kan rett til arv følge av testament, jf. arveloven kapittel 7.
Det kan foreligge avtaler om medlemmenes rettigheter. I så fall skal disse avtalene tillegges betydning for vurderingen av om det skal tilkjennes rettigheter etter loven, jf. § 4. Avtaler mellom medlemmer kan særlig være aktuelt mellom samboere, selv om det i praksis viser seg at få samboere har inngått samboeravtaler.
Dersom eiendeler som omfattes av husstandsfellesskapsloven, er i sameie mellom medlemmene, gjelder i tillegg lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige (sameigelova). Etter sameieloven § 1 andre ledd gjelder imidlertid loven så langt ikke annet følger av avtale eller «særlege rettshøve». En avtale mellom medlemmene går altså foran sameieloven, og for oppløsning av sameie må husstandsfellesskapsloven gå foran sameieloven § 15.
Husstandsfellesskapsloven gir rett til å overføre leieavtaler og andeler i bolig fra et medlem i husstandsfellesskapet til et annet. Det er derfor foretatt tilpassing av husleieloven og borettslagsloven for det tilfellet at overføring skjer i forbindelse med oppløsning av husstandsfellesskap, se nærmere lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) § 7-1, § 8-2 første ledd bokstav c og § 8-3 tredje ledd og lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) § 4-12 første ledd.
Samboere omfattes som nevnt av loven. Men loven gir bare rett til å innløse eiendeler mot fullt vederlag. Det er ingen generell samboerlov i Norge. Eventuelle tvister knyttet til sameie, vederlag mv. må løses ut fra ulovfestede regler. Det gjør at mange samboere har usikre rammer for sitt samliv. Spørsmålet om å gi nærmere regler for samboere har vært reist flere ganger, se NOU 1980: 50 og NOU 1988: 12. De rettslige rammer for samboere er behandlet av Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 8. utg., 2016 s. 344–375 og Kirsti Strøm Bull, Ugift samliv, Tano, 1990. Se også Katrine Kjærheim Fredwall, Familierettens korreksjonsmekanismer. Sider ved reglene om indirekte erverv av eiendomsrett, deling og vederlag i ekteskap og samboerskap, Gyldendal, 2020. Se også NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet. Se også John Asland, Margareta Brattström, Göran Lind, Ingrid Lund-Andersen, Anna Singer, Tone Sverdrup, Nordisk samboerrett, Gyldendal, 2014.