Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om ekteskap (ekteskapsloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Lov om ekteskap (ekteskapsloven) av 4. juli 1991 omhandler hvem som kan gifte seg. Loven gir regler om hvordan man inngår ekteskap og hvordan ekteskap oppløses gjennom separasjon og skilsmisse. Loven regulerer også formuesforhold mellom ektefellene.

I Norge kan to personer inngå ekteskap, de kan være av motsatt eller samme kjønn. Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap. Man kan heller ikke inngå ekteskap dersom man er i nær slekt. Så lenge man er i bestående ekteskap kan man ikke gifte seg på nytt.

Den normale formuesordningen, som gjelder dersom ikke annet er avtalt, kalles for felleseie. Dette innebærer at verdier som er skapt under ekteskapet deles likt ved eventuell skilsmisse. Denne delingen skjer også når ekteskapet opphører ved død, hvis ikke gjenlevende velger å sitte uskifte.

Ektefellene kan forhåndsavtale i en ektepakt at det ikke skal skje deling av hele eller deler av formuen. En slik formuesordning kalles særeie og innebærer at ektefellene beholder sin formue og sin gjeld.

John Asland

Instituttleder, Universitetet i Oslo

Asbjørn Strandbakken

Professor, Universitetet i Bergen

Tone L. Wærstad

Professor, Universitetet i Oslo

Stjernenote

Stjernenote

Loven hører under Barne- og familiedepartementet (BFD).

Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven eller el.) omhandler reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, om formuesforholdet mellom ektefeller, reglene om deling ved separasjon og skilsmisse, reglene om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse, reglene om midlertidige avgjørelser i forbindelse med deling samt prosessuelle bestemmelser om fremgangsmåten ved delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Ekteskapsloven er omhandlet i rundskriv Q-2016-20.

Det er gitt flere forskrifter til ekteskapsloven. De mest sentrale er:

  • forskrift 5. november 1992 nr. 979 om når en utenlandsk statsborger skal anses å være fast bosatt i Norge i forbindelse med prøving av ekteskapsvilkår, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 7 bokstav h.

  • forskrift 27. mars 1992 nr. 292 om delegering av myndighet til å anerkjenne utenlandske skilsmisser og separasjoner og til å frita for å legitimere at det er skiftet med tidligere ektefelle ved inngåelse av nytt ekteskap, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 8.

  • forskrift 18. desember 2020 nr. 2826 om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 17.

  • forskrift 18. september 2017 nr. 1421 om kommunale vigsler, fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i § 12 a andre ledd.

  • vedtak 19. januar 1996 nr. 4263 om borgerlig vigselsformular, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 15.

  • forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 17.

  • forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i § 26.

  • forskrift 18. november 1992 nr. 981 om saksbehandlingen for fylkesmannen ved separasjon og skilsmisse m.v., fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 29 andre ledd.

  • forskrift 13. februar 2007 nr. 164 om rentesats etter ekteskapsloven, fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med hjemmel i § 70 andre ledd.

Forarbeidene til ekteskapsloven er: NOU 1986: 2, NOU 1987: 30, Ot.prp. nr. 28 (1990–91) og Innst. O. nr. 71 (1990–91).

Loven er endret en rekke ganger. Nedenfor nevnes endringer som har mer prinsipiell betydning:

Litteratur:

  • Vera Holmøy og Peter Lødrup, Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer, 2. utg., Gyldendal Akademisk, 2001.

  • Vera Holmøy, Peter Lødrup og John Asland, Ekteskapsloven, bind 1, Gyldendal Juridisk, 2013.

  • Asbjørn Strandbakken, Ekteskapsloven, 3. utg., Gyldendal, 2019.

  • Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 9. utg., 2021.

  • Asbjørn Strandbakken, Økonomisk familierett, 2. utg., Fagbokforlaget, 2021.

Doktoravhandlinger:

Thomas Eeg, Deling av ektefellers formuer ved separasjon og skilsmisse, Fagbokforlaget, 2006.

  • Katrine Kjærheim Fredwall, Familierettens korreksjonsmekanismer. Sider ved reglene om indirekte erverv av eiendomsrett, deling og vederlag i ekteskap og samboerskap, Gyldendal, 2020.

  • Kirsti Strøm Bull, Avtaler mellom ektefeller, Tano Aschehoug.

  • Tone Sverdrup, Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv, Universitetsforlaget, 1997.

  • Helge Johan Thue, Samliv og sameie, Tanum-Norli, 1983.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Barnevernloven

Arveloven

Barnelova

Likestillings- og diskrimineringsloven

|
|

Personopplysningsloven

Politiregisterloven

Folkeregisterloven

Bioteknologiloven

Gravplassloven

Kontantstøtteloven

Diskrimineringsombudsloven

|

Trossamfunnsloven

Vergemålsloven

Husstandsfellesskapsloven

Krisesenterlova

Statistikkloven

Barneombudsloven

Barnevernsloven

Kredittopplysningsloven

Gjeldsinformasjonsloven

Lov om Haagkonvensjonen 1996

Vergemålsforskriften