Jørn Holme
Sorenskriver, Vestfold tingrett
Sorenskriver, Vestfold tingrett
Lov om kulturminner (kulturminneloven eller kulml.) av 9. juni 1978 nr. 50 er den sentrale og samlede lov om kulturminner i Norge. Loven erstattet forminneloven av 29. juni 1951 nr. 3 om faste kulturminner fra før år 1537 (fornminner, i dag betegnet som automatisk fredete kulturminner) og oldsaker fra samme tid og bygningsfredningsloven av 3. desember 1920 nr. 2 om bl.a. hjemmel til å frede bygninger og anlegg).
Denne lovkommentarer en omarbeidet og noe forkortet utgave av boken Kulturminnevern – kulturminneloven med kommentarer, Jørn Holme (Red), utgitt av Riksantikvaren og Økokrim i 2020. Boken ble opprinnelig utgitt av Økokrim i 2001 med ny utgave i 2005, hvor også Jørn Holme er redaktør og hovedforfatter. Forfattere i lovkommentaren fra 2020 er: 1. kap. Generelt om kulturminneloven: Jørn Holme og Kaare Stang, 2. kap. Formål og virkeområde: Jørn Holme, 3. kap. Automatisk fredete kulturminner: Ragnhild Guribye og Jørn Holme, 4. kap. Løse kulturminner: Sindre Fjell og Jørn Holme, 5. kap. Skipsfunn og fartøyvern: Jørn Holme, 6. kap. Fredning ved enkeltvedtak: Marie Finne og Jørn Holme, 7. kap. Særskilte bestemmelser: Marie Finne, Sindre Fjell og Jørn Holme. Flere medarbeidere hos Riksantikvaren deltok i tillegg med bidrag til lovkommentaren.
Loven regulerer i alle hovedsak kulturminner av nasjonal verdi, de som er fredet direkte i loven (automatisk fredete kulturminner) og de kulturminner som kan fredes ved enkeltvedtak eller forskrift. Noen kulturminner er dertil vernet gjennom at de eies av staten, bestemte løse kulturminner (f.eks. ting fra før år 1537 og mynter fra før år 1650) og mer enn 100 år gamle skipsfunn, hvor det er også forbudsbestemmelser som i realiteten «freder» slike skipsfunn. I tillegg har loven bestemmelser om utførsel og innførsel av bestemte løse kulturminner.
Loven er senere endret en rekke ganger, senest ved lov 22. juni 2018 nr. 82.
Organiseringen av kulturminneforvaltningen og delegert myndighet fremgår ikke av lovteksten, men er fastsatt i forskrift, senest ved kgl.res. Forskrift av 15. februar 2019 nr. 127 om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven med endringer senest 13. desember 2019.
Loven og senere lovendringers sentrale rettskilder er først og fremst lovforarbeidene, til den opprinnelige lovteksten vises først og fremst til Ot.prp. nr. 7 (1977–1978) og Innst. O. nr. 45 (1977–1978). Senere lovendringer med forarbeider er angitt til hver paragraf. Aktuell rettspraksis, især alle dommer fra Høyesterett, er innarbeidet. Lovkommentaren viser i betydelig grad til forvaltningspraksis, som er en relevant rettskilde.
Denne lovkommentarer en omarbeidet og noe forkortet utgave av boken Kulturminnevern – kulturminneloven med kommentarer, Jørn Holme (Red), utgitt av Riksantikvaren og Økokrim i 2020. Boken ble opprinnelig utgitt av Økokrim i 2001 med ny utgave i 2005, hvor også Jørn Holme er redaktør og hovedforfatter. Forfattere i lovkommentaren fra 2020 er: 1. kap. Generelt om kulturminneloven: Jørn Holme og Kaare Stang, 2. kap. Formål og virkeområde: Jørn Holme, 3. kap. Automatisk fredete kulturminner: Ragnhild Guribye og Jørn Holme, 4. kap. Løse kulturminner: Sindre Fjell og Jørn Holme, 5. kap. Skipsfunn og fartøyvern: Jørn Holme, 6. kap. Fredning ved enkeltvedtak: Marie Finne og Jørn Holme, 7. kap. Særskilte bestemmelser: Marie Finne, Sindre Fjell og Jørn Holme. Flere medarbeidere hos Riksantikvaren deltok i tillegg med bidrag til lovkommentaren.