Christer Holtet Dahlin
Seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
Seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
Forskrift 15. februar 2013 nr. 201 til vergemålsloven (vergemålsforskriften) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Forskriften er fastsatt av departementet med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) §§ 3, 5, 6, 7, 26, 30, 39, 49, 51, 53, 54, 56, 57, 59, 76, 84, 97 og 101, jf. delegeringsvedtak 26. oktober 2012 nr. 999 og 5. april 2013 nr. 339, lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 96 og lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) § 3-4, jf. delegeringsvedtak 2. september 2022 nr. 1529.
Vergemålsloven trådte i kraft 1. juli 2013, og den erstattet da lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse (umyndiggjørelsesloven) og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige (vergemålsloven 1927). Lovens formål er først og fremst å sørge for rettssikkerhet, selvbestemmelse og ivaretakelse av øvrige rettigheter for personer som vanskelig kan ivareta egne interesser uten bistand. Loven gjennomfører blant annet relevante deler av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 13. desember 2006 (CRPD), jf. Prop. 106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Vergemålsloven medførte et behov for utfyllende forskriftsregulering.
Vergemålsforskriften er delt inn i ni kapitler, og den gir nærmere regler om
kapittel 1: vergemålsmyndigheten
kapittel 2: kontroll av vergens forvaltning av formue tilhørende person som har verge, og revisjon
kapittel 3: saksbehandling knyttet til begjæring om vergemål, meldeplikt mv.
kapittel 4: verger, herunder reglene om godtgjøring til verger og utgiftsdekning
kapittel 5: vergers rapporterings- og regnskapsplikt
kapittel 6: forvaltning av finansielle eiendeler tilhørende person som har verge
kapittel 7: stadfesting og registrering av fremtidsfullmakter og forvaltning av legatmidler mv.
kapittel 8: særlige forhold hva gjelder Svalbard
kapittel 9: overgangsordninger
Sentrale forarbeider:
De sentrale forarbeidene til forskriften er Justis- og politidepartementets (nå Justis- og beredskapsdepartementet) høringsnotat 9. februar 2011 om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv.
Endringsforskrifter:
Ved forskrift 4. juni 2013 nr. 580 om endring i vergemålsforskriften og enkelte andre forskrifter som følge av ny vergemålslov ble det gjort endringer som følge av nye hjemler i vergemålsloven §§ 51 og 54 og finansavtaleloven § 25, jf. Prop. 46 L (2012–2013) og delegeringsvedtak 5. april 2013 nr. 339. I tillegg ble det foretatt mindre justeringer i enkelte andre bestemmelser og gitt en supplerende overgangsbestemmelse om håndteringen av klagesaker som var kommet inn, men ikke avgjort på tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Endringene trådte i kraft 1. juli 2013, med unntak av endringene i § 25 om plassering av midler under forvaltning, som trådte i kraft 4. juni 2013.
Ved forskrift 19. juni 2015 nr. 673 om endringer i påtaleinstruksen mv. (tilpasninger til ny straffelov) (i kraft 1. oktober 2015) ble vergemålsforskriften § 15 første ledd endret for å tilpasse hjemler for utstedelse av politiattest til den nye straffeloven (lov 20. mai 2005 nr. 28) som trådte i kraft 1. oktober 2015.
Ved forskrift 14. desember 2020 nr. 2943 om endring i forskrift om rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven mv. (i kraft 1. januar 2021) ble vergemålsforskriften § 3 første ledd endret som følge av den nye arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21) som trådte i kraft 1. januar 2021. Endringen hadde ingen innholdsmessig betydning.
Ved forskrift 12. mai 2021 nr. 1711 om endring i forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) ble vergemålsforskriften endret for å følge opp innføringen av kjønnsnøytrale titler på fylkesmannen og sysselmannen. Navnet på fylkesmannen ble endret til statsforvalteren fra 1. januar 2021, jf. lovvedtak 88 (2020–2021), Innst. 296 L (2020–2021) og Prop. 77 L (2020–2021). Navnet på sysselmannen ble endret til sysselmesteren fra 1. juli 2021, jf. lovvedtak 107 (2020–2021), Innst. 398 L (2020–2021) og Prop. 98 L (2020–2021).
Ved forskrift 19. september 2022 nr. 1663 om endring i vergemålsforskriften (i kraft 19. september 2022) ble paragrafoverskriften til § 32 rettet til «Sysselmesteren som lokal vergemålsmyndighet», da overskriften ble glemt da kjønnsnøytrale titler ble innført i vergemålsforskriften, jf. over.
Ved forskrift 13. april 2023 nr. 499 om endring i vergemålsforskriften (i kraft 13. april 2023) ble det gitt en ny § 29 a, med en bestemmelse som pålegger statsforvalteren varslingsplikt overfor verger når statsforvalteren skal ta midler til forvaltning uten eierens samtykke, jf. vergemålsloven § 48 første og andre ledd. Bestemmelsen har bakgrunn i endringene i vergemålsloven § 95 som trådte i kraft 1. april 2023, jf. lovvedtak 44 (2022–2023), Innst. 219 L (2022–2023) og Prop. 141 L (2021–2022).
Ved forskrift 18. januar 2024 nr. 85 om endring i vergemålsforskriften (digitalt vergeregnskap mv.) (i kraft 18. januar 2024) ble det gitt en ny § 20 a om automatisert utlevering av opplysninger fra finansinstitusjoner mv. Endringen følger opp forslaget i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat 23. oktober 2023 om endringer i vergemålsforskriften (digitalt vergeregnskap). Formålet var å legge til rette for å effektivisere innhentingen av opplysninger fra banker mv. i forbindelse med kontroll av vergenes forvaltning av midler som tilhører personer som har verge. I tillegg ble enkelte forslag fra høringsnotat 12. juni 2020 om endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften fulgt opp. Dette gjelder revidert begrepsbruk knyttet til kontroll av vergenes forvaltning av midler, justeringer i rapporteringsplikten for verger og modernisering av forskriftens terminologi i retning mer moderne språk for å reflektere vergemål som et frivillig støttetiltak og underbygge selvbestemmelsen. Det ble også foretatt mindre justeringer som er kommentert i merknadene til den enkelte paragraf.
Litteratur:
Vergemålsforskriften er kommentert i Katrine Kjærheim Fredwall, Vergemålsloven. Fremtidsfullmakter mv. Lovkommentar, 1. utgave, Universitetsforlaget, 2022 og i Eldbjørg Sande, Trine Eli Linge og Mona Choon Rasmussen, Vergemålsloven og utlendingsloven kapittel 11 A med kommentarer, 1. utgave, Gyldendal Juridisk, 2017.