Lars Brustad
Fagdirektør, Kultur- og likestillingsdepartementet
Fagdirektør, Kultur- og likestillingsdepartementet
Loven hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
Lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) er en rammelov som gir uttrykk for det overordnede ansvaret som offentlige myndigheter har for å legge til rette for et levende kulturliv. Da loven ble vedtatt, ble det lagt vekt på at den ikke måtte gi føringer som hindret nødvendige tilpasninger til lokale behov og løpende endringer i kultursektoren. Loven er derfor enkel og overordnet og gir handlingsrom og fleksibilitet til å utforme og gjennomføre en kulturpolitikk som er tilpasset og forankret i regionale og lokale forutsetninger. Det er i tillegg lagt vekt på at kulturpolitikken hele tiden må kunne tilpasse seg en sektor i rask endring og fange opp nye behov. Loven er derfor et resultat av en avveining mellom hensynet til å styrke kulturvirksomhet som politikkområde, hensynet til fleksibilitet og hensynet til lokalt selvstyre. Som følge av dette inneholder loven i liten grad konkrete rettslige forpliktelser og ingen regler om sanksjoner eller tilsyn.
Lovforslaget, som ble lagt fram 13. april 2007, var en oppfølging av regjeringserklæringen til Stoltenberg II-regjeringen og hadde ikke bakgrunn i noe utvalgsarbeid eller annen ekstern utredning. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 50 (2006–2007), Innst. O. nr. 97 (2006–2007) og referat fra stortingsforhandlinger (sak nr. 6, 12. juni 2007).
Loven ble sist endret ved lov 9. mai 2025 nr. 14, i kraft 1. juli 2025. Se Prop. 6 L (2024–2025) og Innst. 156 L (2024–2025). Lovendringen innebar justeringer i lovens formålsbestemmelse og en ny § 2 a om avstand til politiske styresmakter (det såkalte «armlengdeprinsippet»). Disse endringene fulgte opp forslag fra Ytringsfrihetskommisjonen, jf. NOU 2022: 9 punkt 14.8.1.2 og 14.8.1.3. I tillegg fikk loven et nytt andre ledd i § 4, om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet.
Det finnes ikke rettspraksis eller litteratur om bestemmelsene i kulturloven.