Omar Saleem Rathore
Advokat, Regjeringsadvokaten
Advokat, Regjeringsadvokaten
Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv [arkivlova eller arkl.] gir regler om offentlige og til dels om private arkiver. Loven utfylles særlig av forskrift 15. desember 2015 nr. 2105 om offentlege arkiv [arkivforskrifta] og forskrift 19. desember 2017 nr. 2286 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift).
Arkivlova ble fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 77 (1991–92) Om lov om arkiv og ble vedtatt samme år, men trådte ikke i kraft før 1. januar 1999. Lovforslaget bygget i stor utstrekning på NOU 1987: 35 Samtidens arkiver – fremtidens kildegrunnlag. Arkivverkets presserende oppgaver. Arkivlova avløste et mer fragmentarisk regelverk om statlige arkiver, dels fastsatt ved kongelig resolusjon, dels av Riksarkivaren etter fullmakt. Formålet med å vedta en helhetlig lov var ifølge proposisjonen å «tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida», jf. Ot.prp. nr. 77 (1991–92) s. 3. Det samme kommer til uttrykk i lovens formålsbestemmelse.
Loven er siden vedtakelsen endret flere ganger, men da i forbindelse med vedtakelse av eller endringer i andre lover. Noen eksempler som kan nevnes, er lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (se Ot.prp. nr. 92 (1998–1999)), lov 15. desember 2000 nr. 98 om endringer i offentlighetsloven og enkelte andre lover (se Ot.prp. nr. 56 (1999–2000)) og lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (se Prop. 164 L (2015–2016)). Arkivlovas hovedinnhold og systematikk har likevel bestått uendret frem til i dag.
Kulturdepartementet arbeider høsten 2021 med et forslag til ny arkivlov, se departementets høringsnotat 5. oktober 2021. Forslaget bygger i noen grad på Arkivlovutvalgets utredning NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø – ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver, men avviker også fra denne på en del sentrale punkter.
Både Arkivlovutvalgets utredning og departementets høringsnotat inneholder redegjørelser for gjeldende rett. Ellers finnes det noen få arkivrettslige monografier, f.eks. Andresen, Herbjørn. Arkivrett. Oslo: Universitetsforlaget, 2020 og Fonnes, Ivar. Arkivhåndboken for offentlig forvaltning. 2. utg., Oslo: Kommuneforlaget, 2009. Rettskildebildet for øvrig er relativt spinkelt, og det foreligger hverken nevneverdig rettspraksis eller forvaltningspraksis på området, i alle fall ikke lett tilgjengelig praksis. En rikholdig kilde til generell informasjon om arkivspørsmål er likevel Arkivverkets hjemmesider: www.arkivverket.no (per november 2021).