Thomas Eeg
Professor, Universitetet i Bergen
Professor, Universitetet i Bergen
Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lovens formål er å regulere fordeling av arv og rett til uskifte samt gjennomføring av dødsboskifter. Den består av fire deler. Første del inneholder innledende bestemmelser, andre del regler om rett til arv, tredje del regler om skifte av dødsbo og fjerde del avsluttende bestemmelser. Det sentrale forarbeidet er Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven). Lovforslaget der ble ordrett vedtatt, med svært få unntak. Viktig er også NOU 2014: 1 Ny arvelov og NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning. Innst. 252 L (2018–2019) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om arv og dødsboskifte har interesse på enkelte punkter.
Loven trådte i kraft 1. januar 2021 i henhold til kgl.res. 28. februar 2020 (forskrift 28. februar 2020 nr. 200 om ikraftsetjing av lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte) med hjemmel i lovens § 179.
Loven er endret ved lov 18. desember 2020 nr. 149 om endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.), som med unntak av § 99 a trådte i kraft straks, se lovens del II nr. 1. Forarbeider til endringsloven er Prop. 21 L (2020–2021) Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.) og Innst. 133 L (2020–2021) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.). I henhold til kgl.res. 28. mai 2021 (forskrift 28. mai 2021 nr. 1698) trådte § 99 a i kraft 1. januar 2022.
I en rekke bestemmelser ble ordet «fylkesmannen» endret til «statsforvalteren» ved lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen, i kraft 1. juni 2021 i henhold til kgl.res. 7. mai 2021 (forskrift 7. mai 2021 nr. 1416). Denne lovens forarbeider er Prop. 77 L (2020–2021) Endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen og Innst. 296 L (2020–2021) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen.
Ved lov 22. juni 2022 nr. 81 om endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo) ble ny § 88 a tilføyd og ikraftsatt umiddelbart. Forarbeider til endringsloven er Prop. 69 L (2021–2022) Endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo) og Innst. 430 L (2021–2022) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo).
Kongens myndighet etter § 41 første ledd annet punktum, § 55 første ledd annet punktum og § 72 sjette ledd annet punktum er ved kgl.res. 28. februar 2020 (forskrift 28. februar 2020 nr. 201) delegert til Justis- og beredskapsdepartementet. Det er også gitt forskrift 9. november 2020 nr. 2327 til arveloven (forskrift til arveloven), som blant annet delegerer kompetansen etter de nevnte bestemmelsene videre til Statens sivilrettsforvaltning, se forskrift til arveloven § 11. I tillegg er gitt forskrift 15. september 2022 nr. 1583 om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger og departementets adgang til å fordele formue til nærstående mv.
Loven er kommentert av Ernst Moe, Arveloven med kommentarer, Cappelen Damm Akademisk, 2021 og John Asland, Arveloven med kommentarer. Med bidrag fra Inge Unneberg, Gyldendal, 2021. Lovens to første deler samt § 96, § 97 og § 180 er kommentert i Peter Hambro, Arveloven. Arvereglene. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2020. En elektronisk versjon på juridika.no er bekreftet ajourført pr. 11. januar 2022. Fremstillinger av arveretten er Thomas Eeg, Arveretten, Cappelen Damm Akademisk, 2022 og John Asland, Arverett, Gyldendal, 2021. Kortfattede oversiktsfremstillinger er Peter Lødrup og John Asland, Oversikt over arveretten, 10. utg., Cappelen Damm, 2021 og samme forfatteres «Arveretten» i Harald Irgens-Jensen red., Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Universitetsforlaget, 2019, s. 157 flg.
Loven viderefører langt på vei innholdet av reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova, arvelova 1972) og lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven). Disse lovene ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021. Enkelte overgangsregler er gitt i § 180. En del rettsstoff (forarbeider, rettsavgjørelser mv.) knyttet til bestemmelser i disse lovene, herunder endringslover, vil fortsatt ha interesse. Forarbeider til arvelova er NUT 1962:2 Utkast til lov om arv, Ot.prp. nr. 36 (1968–69) Om lov om arv m.m., Ot.prp. nr. 14 (1969–70) Om lov om arv m.m. og Innst. O. nr. XIX (1970–71) Tilråding frå justisnemnda om lov om arv m.m. En viktig endringslov er lov 22. juni 1990 nr. 40 om endringer i lov 21. februar 1930 om skifte og diverse andre lover, som innførte regler om minstearv for ektefeller med virkning fra 1. januar 1991. En annen viktig endringslov er lov 19. desember 2008 nr. 112 om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere), som trådte i kraft 1. juli 2009. Det sentrale forarbeidet til denne er Ot.prp. nr. 73 (2007–2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere). Det sentrale forarbeidet til skifteloven er Ot.prp. nr. 5 (1928) Om utferdigelse av en lov om skifte.
Av litteratur om rettstilstanden etter arvelova 1972 nevnes Peter Lødrup og John Asland. Arverett. 7. utg., Gyldendal, 2018; Peter E. Hambro, Arveloven. Kommentarutgave, 4. utg., Universitetsforlaget, 2007, som kom i oppdatert nettversjon à jour pr. 1. juli 2018); Inge Unneberg, Arveretten med dødsboskifte, Tano, 1990, og Carl Jacob Arnholm, Arveretten, Tanum-Norli, 1974. For en oversikt over og henvisninger til litteratur om ulike emner knyttet til tidligere rettstilstand vises det til disse fremstillingene. Utgivelser fra før 2009 omhandler ikke reglene om arv og uskifte for samboere, og utgivelser fra før 1990 omhandler ikke reglene om minstearv for ektefeller.