Morten Holmboe
Professor, Politihøgskolen
Professor, Politihøgskolen
Førstestatsadvokat, Riksadvokaten
Dommer, Høyesterett
Forfattere
Kommentarene til politiregisterloven er forfattet av Morten Holmboe, Guri Lenth og Knut Erik Sæther. Den samlede kommentaren er derfor et fellesverk. Førstehåndsarbeidet er fordelt slik:
Holmboe Innledning, kapitlene 2, 6 (fra 1. februar 2023), 7, 11, 12 og 13
Sæther Kapitlene 1, 5, 6 (til 31. januar 2023) og 9
Lovhistorikk
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) trådte i kraft 1. juli 2014, med unntak av §§ 14 og 57, som ble gitt nytt innhold ved lov 21. juni 2017 nr. 94, med ikrafttredelse 6. mai 2018, og § 12, som trådte i kraft 27. september 2013 med virkning fra 13. september 2013. (Se nærmere under kommentarene til § 70.) Loven er siden endret flere ganger. Endringene er kommentert under de enkelte paragrafene.
Tidligere lovgivning
Politiregisterloven erstattet lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering. Videre ble regler om taushetsplikt og DNA-registeret i straffeprosessloven overført til politiregisterloven. Også politiregisterloven § 24 om taushetsplikt ble endret for å tilpasse den til politiregisterloven. Politiregisterloven førte også til en rekke endringer i andre lover, som det fører for langt å gå inn på her.
Forarbeider
Loven ble forberedt av et offentlig utvalg, som fremla sin utredning NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern. Politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger. Forslag til ny politiregisterlov ble deretter fremmet i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009). Proposisjonen ble ikke behandlet før stortingsvalget høsten 2009, og regjeringen fremmet derfor Prop. 12 L (2009–2010) med det samme lovforslaget. Denne proposisjonen inneholdt ikke merknader eller kommentarer. I kommentaren her viser vi derfor til Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) som forarbeid til loven. Justiskomiteen behandlet lovforslaget i Innst. 139 L (2009–2010).
Senere forarbeider kommenteres der drøftelsen hører hjemme under hver paragraf.
Internasjonalt regelverk
Politiregisterloven bygget opprinnelig på Rådets rammebeslutning 2008/977/JIS av 27. november 2008 om vern av personopplysninger i forbindelse med politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker. Loven ble endret i 2017 for å bringe reglene i samsvar med direktiv (EU) 2016/680 om fysiske personers vern i forbindelse med kompetente myndigheters behandling av personopplysninger med sikte på å forebygge, etterforske, avsløre eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige sanksjoner og om fri utveksling av slike opplysninger (se Prop. 99 L (2016–2017)).
Personopplysningsloven (lov 15. juni 2018 nr. 38) og personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) gjelder ikke for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.), se personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b. Personopplysningsloven og personvernforordningen vil derimot gjelde for politiets forvaltningsvirksomhet, se nærmere kommentarene til politiregisterloven § 3.
Også utenfor politiets forvaltningsvirksomhet kan personopplysningsloven og personvernforordningen ha betydning. Se for eksempel personopplysningsloven § 11, som blant annet fastsetter at omfattende registre over straffedommer bare kan føres under en offentlig myndighets kontroll.
Forskrifter
Forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) gir detaljerte regler på en rekke områder og er nødvendig å kjenne til når man tolker loven. Det er vist til forskriften der det er naturlig under kommentarene til de enkelte paragrafene.
Litteratur
Politiregisterloven er kommentert av Sylvia Peters i Gyldendal Rettsdatas Norsk Lovkommentar. Deler av loven er behandlet i andre juridiske verker, som det vises til på de aktuelle stedene.