Henning Jakobsen
Leder, Stortingets utredningsseksjon, Stortinget
Leder, Stortingets utredningsseksjon, Stortinget
Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget (ofte forkortet «SDO») ble første gang vedtatt av Stortinget i plenum 14. juni 2000, jf. lnnst. S. nr. 234 (1999–2000). Reglene ble vedtatt fordi lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen ikke gjaldt for Stortinget.
Da ny offentleglov (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) ble vedtatt i 2006, ble Stortinget på ny unntatt fra loven. Stortinget vedtok derfor 16. mars 2009 nye regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter (ofte kalt «Stortingets innsynsregler»), jf. Innst. S. nr. 166 (2008–2009). Etter 2009 har det kun vært enkelte mindre justeringer i disse reglene.
Etter Stortingets innsynsregler § 1 gjelder bestemmelsene i offentleglova tilsvarende for Stortinget så langt de passer, med de presiseringer og unntak som er angitt i reglene.
Innsynsreglene vedtas av Stortinget i plenum etter innstilling fra Stortingets presidentskap, men ikke i lovs form. Av praktiske grunner er de registrert som forskrift i Lovdata, slik tilfellet blant annet også er for Stortingets forretningsorden (forskrift 7. juni 2012 nr. 518). I motsetning til hva som gjelder for lover, er det ikke noe ansvarlig departementet for reglene.
I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:90 S (2021–2022) om uavhengig behandling av søknader om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon og presidentskap viste presidentskapet i Innst. 233 S (2021–2022) til at det snart hadde gått 13 år siden de nåværende innsynsreglene ble vedtatt. Det ble derfor påpekt at det kan være behov for en helhetlig gjennomgang av disse, og at det kan være nærliggende å nedsette et utredningsutvalg for dette.
Presidentskapet fremmet deretter i Innst. 476 S (2022–2023) forslag om oppnevning av utvalg til å gjennomgå Stortingets innsynsregler. Innstillingen ble behandlet av Stortinget 15. juni 2023, og følgende vedtak ble truffet:
«Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av Stortingets regler om dokumentinnsyn. Det skal tas utgangspunkt i de alminnelige reglene om dokumentoffentlighet i lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), men utvalget skal vurdere behovet for presiseringer og unntak fra bestemmelsene i loven, særlig i lys av Stortingets konstitusjonelle rolle, virksomhet og organisering.
Utvalget skal vurdere hvordan saksbehandlingen i innsynssaker bør innrettes, herunder hvilket organ som skal behandle klager på avslag på innsyn i Stortingets dokumenter. Dersom det foreslås opprettet et nytt organ, skal det vurderes hvordan et slikt organ bør organiseres.
Utvalget kan også vurdere forholdet mellom de alminnelige reglene om innsyn i Stortingets dokumenter og bestemmelser om innsyn og offentlighet i Grunnloven, Stortingets forretningsorden og regler fastsatt ved særskilt vedtak i Stortinget.
Utvalget bes vurdere om regler om innsyn i Stortingets dokumenter bør fastsettes i lov. I så fall bes utvalget utarbeide forslag til lovbestemmelser om dette og vurdere om disse bør inkorporeres i offentleglova eller fremgå av en egen lov om innsyn i Stortingets dokumenter.
Utvalget gis frist til 1. oktober 2024.»
Det ble også vedtatt at presidentskapet fikk fullmakt til å oppnevne leder og øvrige medlemmer av utvalget. I etterkant har presidentskapet oppnevnt følgende medlemmer til utvalget:
Svein Roald Hansen (AP) – leder
Olve Grotle (H)
Åslaug Sem-Jacobsen (SP)
Solveig Horne (Frp)
Akhtar Chaudhry (SV)
Kristine Foss (foreslått av Norsk presseforbund)
Gard Oterholm (foreslått av presselosjen)
Øyvind Andersen (Stortingets administrasjon)
Maria Bakke (sivilombudet)