Kai Spurkland
Politiadvokat, Oslo politidistrikt
Politiadvokat, Oslo politidistrikt
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven eller politil.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Politiloven regulerer primært den polisiære siden av politiets virksomhet, i motsetning til oppgaven straffeforfølgning som hovedsakelig er regulert i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven eller strpl.).
De opprinnelige forarbeidene til loven består av en utredning fra april 1991 utarbeidet av Ragnar L. Auglend, Per Gammelgård og Lars Stoltenberg på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, ofte omtalt som «motivene» til politiloven (tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket). Videre består forarbeidene av Ot.prp. nr. 22 (1994–95) Om lov om politiet (politiloven) og Innst. O. nr. 44 (1994–95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om politiet (politiloven). Det er foretatt en rekke endringer og tilføyelser i loven siden vedtakelsen. Disse er kommentert under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.
Det finnes flere generelle fremstillinger om politiloven. Den mest sentrale fremstillingen har vært Auglend, Ragnar L., og Henry John Mæland, Politirett, 3. utg., Gyldendal Juridisk, 2016 (Auglend og Mæland 2016). Av andre generelle fremstillinger kan nevnes Fredriksen, Steinar og Kai Spurkland, Ordensjuss, 2. utg., Gyldendal, 2019 (Fredriksen og Spurkland 2019); Steinar Fredriksen og Tor-Geir Myhrer, Politirett i et nøtteskall, Nøtteskallserien, Gyldendal Akademisk, 2016 (Fredriksen og Myhrer 2016). Det er også gitt ut bøker og en lang rekke artikler om mer avgrensede spørsmål innenfor politiretten. Det er de senere årene skrevet flere doktoravhandlinger om politirettslige emner: Fredriksen, Steinar, Ro, orden og frihet: En fremstilling av politiets adgang til å gripe inn i den personlige frihet ved utførelse av ordenstjeneste, Gyldendal Juridisk, 2015 (Fredriksen 2015); Auglend, Ragnar L., Handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativt politiarbeid, Gyldendal Juridisk, 2016 (Auglend 2016); Rønning, Hild, Politi og skjønn: En studie av politibetjenters skjønnsutøvelse i ordenstjeneste, sett i lys av rettslige rammer, UiT Norges arktiske universitet, 2017 (Rønning 2017); Spurkland, Kai, Forsvarets bistand til politiet, Universitetsforlaget, 2021 (Spurkland 2021); Nilsen, Jon Reidar, Konstitusjonelle skranker for politiets polisiære virksomhetsutøvelse, Universitetet i Bergen 2021.
Det er relativt sett få rettsavgjørelser som direkte gjelder bestemmelsene i politiloven. Det finnes enkelte avgjørelser fra Sivilombudsmannen og et større antall avgjørelser fra Spesialenheten for politisaker (se https://www.spesialenheten.no/avgjorelser/). Det finnes også flere rundskriv fra Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet som angår politiloven. Videre er det en rekke NOU-er, stortingsmeldinger (meldinger til Stortinget) og andre utredninger som omhandler politiloven. Se mer i kommentarene til § 2.
De mest sentrale forskriftene gitt i medhold av politiloven er: forskrift 22. juni 1990 nr. 3963 Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen), forskrift 2. juli 2015 nr. 1088 Våpeninstruks for politiet, forskrift 19. august 2005 nr. 920 Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste, forskrift 16. juni 2017 nr. 789 Instruks om Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen) og forskrift 6. desember 2019 nr. 1740 Organisasjonsplan for redningstjenesten.
Det finnes en rekke rundskriv og instrukser som helt eller delvis gjelder forhold regulert i politiloven, blant annet ordreinstruksen (Politidirektoratets rundskriv RPOD-2010-5. Ordreinstruks for politiet), maktmiddelinstruksen (Politidirektoratets rundskriv RPOD-2017-10. Instruks om bruk av enkelte typer maktmidler i politiet) og arrestinstruksen (Politidirektoratets rundskriv RPOD-2018-11. Instruks for bruk av politiets arrester). Se også Rundskriv G-90/95. Det kongelige Justis- og politidepartement. Ny politilov – Ikrafttredelse – Overgangsregler.
Politiloven er en av en rekke lover som regulerer politiets oppgaver og myndighet. Politiloven må derfor sees i sammenheng med andre lover som regulerer politiets virksomhet, herunder straffeprosessloven, lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven eller vtrl.), lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven eller utlendl.), lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven eller fvl.), lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven eller pregl.) mfl.
Merk at beslutninger truffet med hjemmel i politiloven i noen grad er unntatt de kravene som normalt stilles til enkeltvedtak, herunder begrunnelsesplikt og klagerett. Se forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) § 21 og § 30.