Lovkommentarforfattere:

Tone Mette Drevdal og Ola Berg Lande.

Lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven) ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og gir adgang til å ilegge den som har vært medlem av politisk ledelse i departementene, eller ansatt som embetsmann eller statsansatt, karantene og/eller saksforbud. For politikere er det Karantenenemnda som har kompetanse til å ilegge saksforbud og/eller karantene. For embetsmenn og statsansatte er det tilsettingsmyndigheten som har denne kompetansen.

Det følger av forarbeidene, Prop. 44 L (2014–2015) kapittel 5 og NOU 2012: 12 kapittel 3, at lovens formål er å bidra til å sikre tilliten til forvaltningen, politisk ledelse i departementene og det politiske systemet. Mobilitet og utveksling av arbeidstakere mellom statsforvaltningen og næringslivet, og mellom statsforvaltningen, næringslivet og politiske stillinger, er positivt og ønskelig. Ved enkelte slike overganger er det imidlertid nødvendig med karantene og/eller saksforbud for å beskytte statens interne informasjon, andre virksomheters forretningshemmeligheter, motvirke at noen får en særlig fordel som følge av en overgang og for å ivareta hensynet til tilliten til forvaltningen generelt.

Gjennom vedtak i både 1995 og 1997 ba Stortinget regjeringen om å sørge for klarere retningslinjer for forholdet mellom politikk og administrasjon. I 1995 kom anmodningen som en konsekvens av den såkalte «brevsaken» der partisekretæren i regjeringspartiet henvendte seg skriftlig til en statssekretær ved Statsministerens kontor og ba om materiale til bruk i valgkampen. Statssekretæren sendte brevet videre til departementene, med anmodning om å svare direkte til partiet. Saken ble tatt opp i Stortinget, som blant annet ba regjeringen sørge for: «... at det aktuelle regelverk blir gjennomgått med sikte på å etablere en praksis som sikrer en uavhengig forvaltning og en klar grensedragning mellom forvaltning og partipolitisk virksomhet», se stortingsvedtak 19. juni 1995, jf. Innst. S. nr. 220 (1994–95). Vedtaket ble fulgt opp ved blant annet å styrke opplæringen av departementsansatte i forholdet mellom politikk og administrasjon.

På bakgrunn av et konkret rollebytte fra embetsverk til politisk ledelse, fremmet stortingsrepresentant Lars Sponheim i 1997 et forslag om at Stortinget skulle be regjeringen om blant annet å utarbeide retningslinjer som kunne bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, herunder om å vurdere bestemmelser om karantenetid, se Dokument nr. 8:22 (1996–97) og familie-, kultur- og administrasjonskomiteens vedtak i Innst. S. nr. 261 (1996–97) som ble enstemmig vedtatt i Stortinget 19. juni 1997. Som en oppfølging av dette stortingsvedtaket fremmet regjeringen 24. november 2000 stortingsmeldingen St.meld. nr. 11 (2000–2001) «Om forholdet mellom embetsverket, departementenes politiske ledelse og andre samfunnsaktører». I stortingsmeldingen drøftes aktuelle problemstillinger og mulige løsninger. I meldingen varslet regjeringen om at den senere ville utforme mer detaljerte regler og retningslinjer «i tråd med de premisser som stortingsbehandlingen måtte gi for dette». Stortingsmeldingen ble behandlet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen som avga sin innstilling i Innst. S. nr. 175 (2000–2001). Denne Stortingsmeldingen tok imidlertid ikke opp problemstillingene ved overgang fra den politiske ledelsen i departementet til stillinger utenfor statsforvaltningen. Den 18. mars 2005 fremmet det daværende Moderniseringsdepartementet St.meld. nr. 23 (2004–2005) «Om bruk av karantene for politisk leiing i departementa ved overgang til stilling utanfor staten».

«Retningslinjer om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen» ble administrativt fastsatt av det tidligere Moderniseringsdepartementet den 29. september 2005 og trådte i kraft 17. oktober samme år, Prop. 44 L (2014–2015) kap. 3.2. Retningslinjene fikk bindende virkning for politikeren gjennom en henvisning i den kongelige resolusjonen ved utnevning av statsråder og statssekretær, og i tilsettingsbrevet for politiske rådgivere.

Retningslinjene ble håndhevet av det tidligere Karanteneutvalget som var et offentlig oppnevnt, uavhengig utvalg, administrativt underlagt departementet.

«Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling mv. utenfor statsforvaltningen» ble administrativt fastsatt av det tidligere Moderniseringsdepartementet den 4. juli 2005 og trådte i kraft samme dag. Retningslinjene gjaldt for hele statsforvaltningen, og ble håndhevet av den enkelte statlige virksomhet. Retningslinjene gjaldt ikke for særskilte rettssubjekter som statsforetak, statsaksjeselskaper og særskilt organiserte rettssubjekter. Retningslinjene gjaldt heller ikke for oppnevning av medlemmer til nemnder, råd eller styrer, ettersom slike verv ikke ble regnet som arbeidsforhold i retningslinjenes forstand. Retningslinjene var kun bindende på individnivå for de som inngikk en arbeidsavtale med karanteneklausul. Etter retningslinjene skulle det tas inn en karanteneklausul «når stillingens karakter tilsier det”. Begge retningslinjene hadde status som administrative instrukser som kun hadde virkning internt i statsforvaltningen. For i praksis å kunne ilegge karantene og saksforbud var man derfor avhengig av en egen klausul i arbeidskontrakten e.l. både for politikere og embetsmenn og tjenestemenn. Karanteneutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. oktober 2005.

På bakgrunn av vedtak fra Stortingets presidentskap 11. mars 2010 ble det ved kongelig resolusjon 24. oktober 2011 oppnevnt et utvalg til å evaluere statens karanteneregler. Utvalget skulle gjennomgå erfaringene med retningslinjene knyttet til karantene og saksforbud, herunder om de hadde virket etter sin hensikt. Utvalget, kalt «Evalueringsutvalget», skulle vurdere behov for endringer i regelverket. Utvalget avla sin rapport NOU 2012: 12 «Ventetid – et spørsmål om tillit» den 27. juni 2012. Utvalget foreslo blant annet en fullstendig revisjon og lovfesting av det som var gjeldende regelverk fastsatt i retningslinjer.

Prop. 44 L (2014–2015) «Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven)» ble fremmet i statsråd 12. desember 2014. Loven trådte i kraft 1. januar 2016. Forskrift 2. desember 2015 nr. 1380 til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (forskrift til karanteneloven) trådte i kraft samme dag. Veileder til Karanteneloven ble utgitt 4. mai 2016 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Veilederen omhandler embetsmenns og statsansattes overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablering av næringsvirksomhet. Veilederen omhandler også nåværende eller tidligere regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere som går over til embete eller stilling i et departement. På www.regjeringen.no publiseres avgjørelser og årsmeldinger fra Karantenenemnda. Meldingsskjema for karantenesaker for politikere, embetsmenn og statsansatte, og veiledning til meldingsskjema, er også tilgjengelig.

Den 24. juni 2020 oppnevnte regjeringen et lovutvalg som skal vurdere og eventuelt foreslå endringer i karanteneloven. Lovutvalget har fått et bredt mandat, og skal vurdere reglene som gjelder når tidligere politikere går over til stillinger utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet. Utvalget skal ikke vurdere reglene om fratredelsesytelse for politikere, ofte omtalt som etterlønn, eller reglene som regulerer politikeres overgang til embeter eller stillinger i departementene. Utvalget skal heller ikke vurdere reglene som regulerer embetsmenns og statsansattes overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen. Utvalget leverte sin rapport "Tillit forplikter” 28. mai 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal nå følge opp rapporten og vurdere forslagene som utvalget fremmer.