Morten Kjelland
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Jurist/Prosjektleder, Oslo kommune, Bydel Østensjø
Lov 20. desember 2022 nr. 121 om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Loven trådte i kraft 1. juli 2023.
Loven presiserer i hovedsak plikten kommunene allerede hadde på det boligsosiale feltet gjennom medvirkningsansvaret i den tidligere helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og skjerper dels ansvaret til å gi bistand til den som søker om hjelp fra kommunen. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ha oversikt over boligbehovet og til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen. I tillegg innførte loven noe strengere krav til saksbehandlingen. Se Innst. 85 L (2022–2023) s. 1 samt ikraftsetting 20. desember 2022 nr. 2299 av lov 20. desember 2022 nr. 121 om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Endringene anses ikke som omfattende. Konsekvensen er at forarbeider, avgjørelser og andre kilder til tidligere lover, slik som helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, fortsatt kan ha interesse. Dette må vurderes konkret, alt etter hvilken bestemmelse i lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet som tolkes og anvendes.
Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet må ses i sammenheng med andre lover om boligsosialt arbeid, slik som lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Særlig sosialtjenesteloven § 15 om boliger til vanskeligstilte, som i første punktum anviser at «[k]ommunen skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet etter reglene i lov 20. desember 2022 nr. 121 om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet», har interesse. Sosialtjenesteloven § 15 andre punktum bestemmer at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. Denne bestemmelsen er nærmere omtalt av Julia Köhler-Olsen i kommentarene til sosialtjenesteloven § 15.
Loven suppleres av detaljregler fastsatt i forskrift, se forskrift 17. august 2023 nr. 1330 om behandling av personopplysninger på det boligsosiale feltet (gitt av Kommunal- og distriktsdepartementet med hjemmel i lovens § 8 og § 9).
Sentrale forarbeider til lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet er
Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (Kommunal- og distriktsdepartementet)
Innst. 85 L (2022–2023) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (Kommunal- og forvaltningskomitéen)
Lovvedtak 19 (2022–2023) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet
Av øvrige forarbeider kan nevnes
Alle trenger et trygt hjem. Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024) (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
Innst. 354 S (2021–2022) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski, Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Freddy André Øvstegård, Kathy Lie og Mona Fagerås om en rettferdig boligpolitikk
NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2011: 15 Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden
Det er foreløpig begrenset med spesifikke kilder om den nye loven, og forarbeidene vil – som ofte ellers ved ny lovgivning – få en større betydning som tolkningskilde den første tiden. Som nevnt kan det fortsatt ha relevans å trekke inn rettskilder innen reguleringen av boligsosialt arbeid fra tiden før den nye loven. Det gjelder naturlig nok på områder der lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet viderefører den tidligere rettstilstanden, men kan også ha tolkningsverdi på andre felt. Her må det gjøres en konkret vurdering.
Av juridisk teori nevnes blant annet
Syse, Aslak, Asbjørn Kjønstad og Morten Kjelland. Velferdsrett I. Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 7. utg. Gyldendal Norsk Forlag, 2022
Syse, Aslak, Asbjørn Kjønstad og Morten Kjelland, Velferdsrett II. Barneverns- og sosialrett, 6. utg. Gyldendal Norsk Forlag, 2022
Solstad, Asgeir, Inger Lise Skog Hansen, Marit Iversen, Alice Kjellevold, Viggo Nordvik og Jardar Sørvoll. Boligsosialt arbeid. Universitetsforlaget, 2021
Bjørgen, Eva Annie og Julia Köhler-Olsen, Karnovs lovkommentar til sosialtjenesteloven, Karnov Group Norway, 2023
EU/EØS-dimensjonen i det boligsosiale regelverket er ikke utpreget fremtredende, til forskjell fra reglene om eksempelvis sykdomsbaserte trygdeytelser. Det er likevel viktig EU-regulering bak sentrale deler av reglene i loven. Særlig tydelig er dette på området for innhenting og håndtering av personopplysninger, se lovens § 8 og § 9. Disse bestemmelsene må tolkes og anvendes i lys av Norges forpliktelser etter personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679). Den er innlemmet i EØS-avtalen og gjort til norsk rett gjennom lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Personvernforordningen skal beskytte fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter ved behandlingen av personopplysninger, samtidig som forordningen skal sikre fri flyt av personopplysninger mellom medlemsstatene. Personvernforordningen er omtalt flere steder i gjennomgangen av reglene om tilgang til og behandling av personopplysninger.
Den internasjonale dimensjonen i det boligsosiale regelverket gjenspeiles videre ved at menneskerettigheter flere steder ligger bak den internrettslige reguleringen. Se til illustrasjon reglene om brukermedvirkning, som danner en rød tråd i loven. Prinsippet om brukermedvirkning reflekteres blant annet i FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Denne konvensjonen er ratifisert av Norge, men er pr. februar 2024 ikke inkorporert i norsk lovgivning. Artikkel 19 fastsetter retten til selvbestemmelse i boligforhold for personer med funksjonsnedsettelser. Dette utgjør en sammensatt gruppe mennesker med ulike ønsker og behov, og det er viktig at kommunen sikrer brukermedvirkning også for denne gruppen.