Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

|
Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Stjernenote

Stjernenote

Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i stedet for lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven). Sivilforsvarsloven avløste igjen lov 10. juli 1936 nr. 3 om civilt luftvern.

Sivilforsvarsloven ble revidert i år 2000 som et ledd i et samordningsarbeid innenfor helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Sivilbeskyttelsesloven viderefører den tidligere lovens formål om å beskytte sivilbefolkningen mot virkningene av krigshandlinger, men legger større vekt på at Sivilforsvaret også skal hjelpe til med å forebygge og råde bot på skader som ikke skyldes krigshandlinger, som flomulykker eller skogbranner. Av endringer kan nevnes at bestemmelsen om erklæring av «sivilforsvarsberedskap» ikke er videreført. Kommunene blir nå pålagt å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse. Øvre aldersgrense for tjenesteplikt i Sivilforsvaret er senket fra 65 til 55 år. Tidligere ordning med politimesteren som kretssjef for Sivilforsvaret falt bort ved omorganisering i 2003.

Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Forarbeider er

  • Prop. 91 L (2009–2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

  • Innst. 311 L (2009–2010) Innstilling fra justiskomiteen om lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)

  • Prop. 129 L (2011–2012) Endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet)

  • Innst. 61 L (2012–2013) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet)

  • Prop. 136 L (2019–2020) Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.)

  • Innst. 214 L (2020–2021) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i sivilbeskyttelsesloven (innhenting og behandling av opplysninger, gjennomføring av tjeneste, sanksjoner mv.)

Loven trådte i kraft 1. januar 2011.

Forskrifter som er helt eller delvis hjemlet i sivilbeskyttelsesloven, er

Det følger av § 39 at en rekke forskrifter gitt med hjemmel i lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret fortsatt gjelder. Disse forskriftene er

Sivilbeskyttelsesloven har grenseflater mot annen lovgivning som inneholder bestemmelser om samfunnssikkerhet, beredskap, krise og krig. Noen av disse nevnes kort i det følgende:

Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven). Beredskapsloven gir blant annet nødrettsfullmakter for regjeringen i krigs- og krisesituasjoner, og om nødvendig kan slike fullmakter også tillegges statsforvalteren eller andre forvaltningsorgan.

Lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap (næringsberedskapsloven). Lovens formål er så langt som mulig å sikre samfunnets behov for varer og tjenester ved kriser. Loven omhandler næringslivets plikter i beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Paragraf 6 gir et bilde av hvordan samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er lagt opp innenfor de sektorene som forsyner samfunnet med varer og tjenester, og gir regjeringen en omfattende forskriftsadgang når det på grunn av risiko for etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist er nødvendig å gi nærmere bestemmelser for å sørge for at befolkningens behov, det militære forsvarets behov, allierte militære styrkers behov i Norge eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester dekkes.

Innenfor helsesektoren er beredskapsbestemmelser dels integrert i det ordinære lovverket (helse- og omsorgstjenesteloven 24. juni 2011 nr. 30, smittevernloven 5. august 1994 nr. 55, matloven 19. desember 2003 nr. 124 og strålevernloven 12. mai 2000 nr. 36), dels fastsatt i en egen overordnet beredskapslov, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. De nevnte lovene inneholder blant annet bestemmelser som pålegger kommuner, regionale helseforetak og staten plikt til å utarbeide beredskapsplaner slik at virksomhetene kan fortsette, og om nødvendig legge om og utvide driften, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Lovene inneholder også bestemmelser om tjenesteplikt.

Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Brann- og eksplosjonsvernloven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. Loven angir krav til beredskap og innsats overfor akutte ulykker der brannvesenet har innsatsplikt

Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunenes plikt til å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan er koblet opp mot planprosesser etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommuneloven kapittel 30 inneholder felles regler om rammer, prosedyrer og virkemidler for statlig tilsyn med kommunesektoren. Tilsyn med oppfyllelse av kommunal beredskapsplikt følger av kommunelovens bestemmelser

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse, jf. plan- og bygningsloven § 4-3.

Lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet (polititjenestepliktloven). Paragraf 1 i loven bestemmer at menn og kvinner som i henhold til sivilforsvarslovgivningen er pliktig til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret, i stedet kan pålegges å gjøre tjeneste i politiet.

Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Etter politiloven § 27 første ledd skal politiet iverksette og organisere redningsinnsats når menneskers liv eller helse trues, hvis ikke annen myndighet er pålagt dette ansvaret. For å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet kan politiet blant annet påby områder evakuert, jf. politiloven § 7.

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Arbeidsmiljøloven § 12-12 gir arbeidstaker rett til permisjon fra stilling ved tjenestegjøring i Sivilforsvaret og gir samtidig arbeidstaker et oppsigelsesvern ved slik tjenestegjøring. Arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd bokstav c bestemmer at «sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret» anses som arbeidstakere etter lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet når de gjør tjeneste i Sivilforsvaret.

Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). Forsvarsloven har bestemmelser om rettigheter og plikter for tjenestepliktige i Forsvaret. Hovedregelen om verneplikt (forsvarsloven § 6) bestemmer at norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Vernepliktige som ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan overføres til Sivilforsvaret eller politiet, jf. forsvarsloven § 15.

Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner (rekvisisjonsloven). Loven regulerer militære myndigheters adgang til å rekvirere løsøre, eiendom, transportmidler med mer. Primært gjelder adgangen til rekvisisjon i krigstid, men den kan også gjøres gjeldende helt eller delvis i fredstid. Loven inneholder også hjemmel for å kunne flytte sivile personer fra ett område til et annet, begrunnet i militære hensyn, jf. rekvisisjonsloven § 4.

Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova). Oreigning er det samme som ekspropriasjon. Ekspropriasjon må ha hjemmel i lov. Det finnes ingen lovbestemmelse som gir en alminnelig adgang til ekspropriasjon, men i oreigningslova § 2 er det angitt en rekke spesielle ekspropriasjonsformål.

Folkerettslig er Sivilforsvarets oppgaver og rettigheter særlig regulert i de fire Genèvekonvensjonene av 12. august 1949 med tilhørende tilleggsprotokoller. Det er spesielt Genèvekonvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid (konvensjon IV) som er av betydning for Sivilforsvaret. Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene om beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter er også av stor betydning, da blant annet beskyttelsen av Sivilforsvaret ble vesentlig styrket gjennom denne protokollens bestemmelser. Forutsetningen for at Sivilforsvaret skal anses som en sivilforsvarsorganisasjon etter tilleggsprotokoll I artikkel 61, og dermed ha rettigheter og plikter i samsvar med dette, er at organisasjonen er godkjent av kompetent myndighet, og at den utelukkende beskjeftiger seg med sivilforsvarsoppgaver slik disse er definert i protokollens bestemmelser. Tilleggsprotokoll I artikkel 61 lister opp 15 konkrete oppgaver, hvorav de 14 første i all hovedsak utføres av Sivilforsvarets tjenestepliktige.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer