Bjørn Aslak Juliussen
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger (lov om flagging på kommunale bygninger) trådte i kraft 29. juni 1933 og hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Loven regulerer hvilke flagg kommuner og fylkeskommuner kan flagge med fra flaggstenger tilknyttet kommunale og fylkeskommunale bygninger, eiendommer og institusjoner. Som utgangspunkt kan det bare flagges med det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg, jf. lovens § 1 første ledd. Lovens formål ved vedtakelsen i 1933 var både å forhindre at kommunale bygninger ble brukt til politiske markeringer, og at offentlig flagging i større grad skulle være samlede for kommunens innbyggere, jf. Prop. 105 L (2020–2021) s. 11.
Til loven hører forskrift 6. juli 1933 nr. 3 om adgang til i særlige tilfelle å benytte fremmed lands flagg ved siden av det norske flagg på kommunale offentlige bygninger. Forskriften hører under Utenriksdepartementet, og det fremgår av forskriften at det kan heises et fremmed flagg ved siden av det norske flagget på kommunale bygninger eller eiendommer som for det vesentligste benyttes av kommunale institusjoner, når det er påkrevd av hensyn til internasjonal høflighet, for eksempel ved offisielle statsbesøk. Det fremmede lands flagg skal ikke gis en mer fremtredende plass enn det norske, jf. forskrift 6. juli 1933 nr. 3 § 2.
Forskrift 21. oktober 1927 nr. 9733 angående bruk av statsflagget og handelsflagget (flaggforskriften) regulerer offentlige flaggdager og på hvilke dager det skal flagges fra statlige virksomheter. Kommunene og fylkeskommunene er ikke stilt krav til å flagge ved offisielle flaggdager i forskriften, men flere kommuner har fastsatt egne regler for flagging på flaggdager i kommunale forskrifter og reglement, jf. Prop. 105 L (2020–2021) s. 11.
Loven har blitt endret en rekke ganger. Ved lov 11. april 2003 nr. 22 (endringslov til sameloven og flaggingsloven) ble det samiske flagget inkludert i loven. Videre ble det vedtatt en lovendring i 2014, jf. lov 21. mars 2014 nr. 8, hvor kommunene fikk anledning til å flagge med andre flagg utenfor kommunale bygninger i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse. Denne lovendringen stilte krav til tilknytningen mellom arrangementet og den kommunale bygningen det ble flagget fra, men det kunne også flagges ved kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke fremsto som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks ved arrangement som nevnt, jf. Innst. 114 L (2013–2014) s. 1.
I Prop. 105 L (2020–2021) ble det foreslått at kommunene og fylkeskommunene skulle gis større handlingsrom til å flagge med andre flagg enn det norske flagget, samiske flagget eller kommune- og fylkesflagget. Det ble foreslått at forbudet om å bruke andre flagg ikke skulle gjelde ved arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Endringene ble vedtatt i lov 4. juni 2021 nr. 56 om endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (utvidet mulighet til flagging med andre flagg). Etter endringene er det ikke lenger krav om tilknytning mellom arrangementet og den kommunale eller fylkeskommunale bygningen det flagges fra. Bakgrunnen for endringen var at flere kommuner hadde gitt uttrykk for at de ønsket å feire pride med å flagge med regnbueflagget eller å flagge med FN-flagget i anledning FN-dagen, jf. Prop. 105 L (2020–2021) s. 6. Endringene trådte i kraft samme dag som vedtakelsen jf. forskrift 4. juni 2021 nr. 1765.
Forarbeider
Ot.prp. nr. 35 (1933)
Sammenheng med andre lover
Lov 10. desember 1898 nr. 1 om Norges Flag (flaggloven). (Bestemmelser om Norges flagg).
Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 1-6. (Bestemmelse om det samiske flagget).
Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3-2. (Bestemmelser om kommunale og fylkeskommunale flagg).