Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven eller passl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og gir overordnede rettslige rammer for norske statsborgeres rett til pass. Passforvaltningen var tidligere ikke lovregulert og utgjorde en del av den alminnelige politiforvaltning ved Placat av 1. november 1805 med lovs trinnhøyde. I medhold av denne ble de administrative instruksene om norske pass samlet i instruks om reisepass (passinstruksen), fastsatt ved kgl. resolusjon 4. april 1952 nr. 5. Placaten av 1805 ble opphevet ved lov 20. desember 1985 nr. 102. I 1990 ble det nedsatt et utvalg for å utarbeide utkast til lov om norske pass. Utvalgets innstilling ble avgitt som NOU 1994: 13 og fulgt opp i Ot. prp. nr. 61 (1996–97) Om lov om pass (passloven). I proposisjonen punkt 5.1 fremholdt Justisdepartementet at retten til pass bør lovfestes, ettersom økt reisevirksomhet innebærer at begrensninger i adgangen til pass vil representere et betydelig inngrep for den enkelte. Departementet la vekt på at loven burde inneholde alle materielle regler av betydning for passinnehaveren, herunder regler for tilbakekall, og sentrale hjemmels- og fullmaktsbestemmelser for passforvaltningen.

Passloven er endret og oppdatert en rekke ganger siden vedtakelsen i 1997, men har for det meste beholdt sin opprinnelige struktur. Noe modernisering ble likevel gjennomført ved lov 21. juni 2017 nr. 93 om tilpasning til ID-kortloven og nye systemer og prosedyrer for utstedelse av pass og ID-kort, med etterfølgende justeringer. Blant annet ble regler om behandling av opplysninger i passregisteret tydeliggjort, og lovreguleringen av passgebyr og gyldighetstid erstattet av forskriftshjemler.

Loven ble i perioden 2017–2019 også endret som følge av særlige utfordringer knyttet til utstedelse av pass for visse typer utenlandsreiser. Ved lov 21. april 2017 nr. 16 om endringer i passloven og ID-kortloven (nektelse av reisedokumenter), jf. Prop. 35 L (2016–2017), ble det gitt hjemmel for å nekte passutstedelse dersom det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå handlinger som rammes av straffelovens bestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser eller terrorhandlinger. Ved lov 20. desember 2019 nr. 107 om endringer i passloven og ID-kortloven (utstedelse og nektelse av reisedokumenter til mindreårige) ble det blant annet gitt regler som presiserer adgangen til å utstede pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne, uten foreldrenes eller vergens samtykke når det er fare for liv eller helse, jf. Prop. 126 L (2018–2019).

Passlovens forskriftsverk og rundskriv gjennomgikk en omfattende revisjon i 2020 i forbindelse med lanseringen av nye pass og nasjonale ID-kort. Tidligere forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften) er erstattet av felles forskrift 9. oktober 2020 nr. 2012 om pass og nasjonalt ID-kort (pass- og ID-kortforskriften), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet i henhold til delegeringsvedtak samme dato, jf. forskrift 9. oktober 2020 nr. 2009. Forskriften suppleres av oppdaterte retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet i RPOD-2020-8 om pass- og ID-kortmyndighetens behandling av saker etter passloven, ID-kortloven og pass- og ID-kortforskriften.