Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova)

|
|
Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Håvard H. Holdø

Advokat, Regjeringsadvokaten

Stjernenote

Stjernenote

Lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Loven ble vedtatt i 2018, men i påvente av at den tilhørende våpenforskriften skulle komme på plass, ble loven først satt i kraft 1. juni 2021. Fra samme tidspunkt ble den tidligere våpenloven, lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon [våpenloven], opphevet.

Lovens formål fremkommer av § 1 og er å trygge samfunnet mot uønskede hendelser med våpen samt å fremme en trygg våpenbruk. Våpen, herunder skytevåpen, kan ved feil bruk ha stort skadepotensial. Det skal derfor sikres at innehavere av våpen, våpendeler og ammunisjon viser seg verdig samfunnets tillit og er skikket til å ha omgang med våpen, våpendeler og ammunisjon.

De sentrale lovforarbeidene er

  • NOU 2011: 19 Ny våpenlov – Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov

  • Prop. 165 L (2016–2017) Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova)

  • Innst. 146 L (2017–2018) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova)

Før loven trådte i kraft 1. juni 2021, ble det gjort flere endringer av loven. Disse endringene ble vedtatt ved lov 7. mai 2021 nr. 33 om endringer av våpenlova. Endringsloven trådte i kraft sammen med våpenloven, 1. juni 2021. Forarbeidene til denne lovendringer er

En stor del av den detaljerte reguleringen av våpenreglene er inntatt i forskrift 7. mai 2021 nr. 1452 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenforskrifta). Forskriften trådte i kraft samtidig med våpenloven, 1. juni 2021. Fra samme tidspunkt ble den tidligere våpenforskriften, forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften), opphevet. Politidirektoratet har utarbeidet et rundskriv RPOD-2022-8 som gir uttrykk for direktoratets tolking av lov og forskrift, og som gir felles retningslinjer for politiets behandling av forvaltningssaker knyttet til regelverket.

I kommentarene til loven er det i det følgende søkt løpende å gi henvisninger til bestemmelser i våpenforskriften, men innholdet i forskriften er bare unntaksvis kommentert.

Våpenregelverket er på flere punkter omfattet av internasjonale regler.

Det stilles krav i EU-lovgivningen som er implementert i våpenloven og våpenforskriften. Det er fastsatt en rekke regler i Rådets direktiv 91/477/EØF af 18. juni 1991 om erhvervelse og besiddelse af våben (våpendirektivet) og i Europa-parlamentets og Rådets direktiv (EU) 2017/853 af 17. mai 2017 (EUs endringsdirektiv).

Også FN har regler om våpen og kontroll med omsetning av våpen. Gjennom resolusjon 55/25 ble FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet vedtatt 15. november 2000. 31. mai 2001 ble det fastsatt en protokoll om våpen som vedlegg til konvensjonen, jf. resolusjon 55/255. Formålet med våpenprotokollen er å etablere ordninger som hindrer ulovlig overføring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mellom stater samt å bedre vilkårene for etterforskning og påtale av slike handlinger. Protokollen gir minimumsstandarder for våpenkontroll, og statene kan ha strengere nasjonale regelverk. Konvensjonen er bindende for statene som har ratifisert den. Norge ratifiserte konvensjonen 15. september 2003, jf. St.prp. nr. 58 (2002–2003).

FNs avtale om våpenhandel (ATT) ble fastsatt av generalforsamlingen i FN 2. april 2013. Avtalen ble ratifisert av Norge ved stortingsvedtak nr. 346 16. januar 2014, jf. Prop. 186 S (2012–2013). Avtalen skal sikre en internasjonal standard for handel med konvensjonelle våpen og regulerer utførsel av våpen.

Se Prop. 165 L (2016–2017) kapittel 3 for en gjennomgang av de internasjonale rammene for våpenlovgivningen.

Av litteratur om våpenloven vises det til Verner Bjerkvik, Våpenlova. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2023.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Viltloven

Dyrevelferdsloven

Matloven

Jordlova

Konsesjonsloven

Odelslova

Lakse- og innlandsfiskloven

Skogbrukslova

Dyrehelsepersonelloven

Forpaktingslova

Tanaloven

Planteforedlerloven

Jordskiftelova

Hanndyrlova

Beitelova