Lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Loven gir overordnede rettslige rammer for ordningen med nasjonalt ID-kort som ble innført i november samme år. ID-kortordningen er langt på vei basert på samme prinsipper, grunnvilkår og sikkerhetskrav som passforvaltningen. Reglene i ID-kortloven tilsvarer derfor også langt på vei reglene i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) og oppstiller blant annet harmoniserte grunnvilkår, samtykkekrav og hindringsregler for norske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort med reiserett. Forankring av ID-kortordningen i egen lov understreker imidlertid at passet og ID-kortet er ulike dokumenter med ulike funksjoner. Passets hovedfunksjon er å være et reisebevis som dokumenterer innehaverens identitet overfor utenlandske myndigheter. ID-kortets hovedfunksjon er å dokumentere innehaverens identitet i Norge. ID-kortloven gir derfor også prinsipielt viktige regler om utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett. Disse reglene sikrer at personer som ikke kan få reisedokumenter, likevel har tilgang til et offentlig utstedt identitetsbevis med høy sikkerhet.

ID-kortloven er sammen med passloven endret flere ganger etter vedtakelsen i 2015 og før ikrafttredelsen i 2020, blant annet fordi utviklingen av nye systemer og prosedyrer for utstedelse av pass og ID-kort har gitt oppdateringsbehov, jf. Prop. 114 L (2016–2107).

Søknadsbehandlingen for nasjonale ID-kort er den samme som for pass, og begge dokumenter er underlagt samme krav til sikkerhet, identitetskontroll og behandling av opplysninger mv. Nærmere og mer praktisk rettede bestemmelser om utstedelsen er derfor gitt i felles forskrift 9. oktober 2020 nr. 2012 om pass og nasjonalt ID-kort (pass- og ID-kortforskriften). Politidirektoratet har gitt oppdaterte retningslinjer for pass- og ID-kortmyndighetens behandling av saker etter passloven, ID-kortloven og pass- og ID-kortforskriften i RPOD-2020-8.