Lasse Gommerud Våg
Advokat, Lund & Co DA
Advokat, Lund & Co DA
Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) gir regler om endringer i inndeling av kommuner og fylker og om endringer i grensene mellom kommuner og mellom fylker. Loven er en prosesslov, som regulerer hva som skal skje fra det er tatt initiativ til en grenseendring eller grensefastsetting, og til endringen er gjennomført, samt hvem som har kompetanse til å fatte ulike vedtak. Inndelingsloven regulerer ikke når en grense skal endres, eller hvor den skal gå.
Prosessen ved inndelingsloven kan beskrives slik: initiativ ⇒ saksforberedelse ⇒ vedtak ⇒ gjennomføring ⇒ oppgjør/konsekvenser.
Kommuneinndelinger i Norge har vært i stadig endring etter innføringen av det kommunale selvstyret med formannskapslovene av 1837. Gjennom ulike perioder har det skjedd både delinger, sammenslåinger og grensereguleringer. Etter landsformannskapsloven av 1837 § 60 siste ledd hadde Kongen myndighet til å gjøre endringer i herredskommunenes inndeling. Denne bestemmelsen ble i hovedsak videreført i senere lover, se nærmere Kommuneinndelingskomiteens innstilling II (1952) s. 4.
Dagens inndelingslov ble vedtatt i 2001 og erstatter lov 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling (heretter ofte benevnt som «tidligere lov»). Mange av bestemmelsene i dagens lov er nye. Noen lovbestemmelser er imidlertid videreført fra tidligere lov, og for disse vil rettskilder etter den gamle loven fortsatt være av betydning.
Forarbeidene til inndelingsloven er Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) og Innst. O. nr. 86 (2000–2001), Ot.forh. (29. mai 2001 sak 2) s. 540–547 og 580–584 og Lt.forh. (7. juni 2001 sak 10) s. 40, som er tilgjengelig på https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=21544.
Forarbeidene til endringslov 21. juni 2013 nr. 94 er Prop. 109 L (2012–2013) og Innst. 393 L (2012–2013).
Forarbeidene til endringslov 17. juni 2016 nr. 60 er Prop. 76 L (2015–2016) og Innst. 347 L (2015–2016).
Forarbeidene til endringslov 22. juni 2018 nr. 84 er Prop. 65 L (2017–2018) og Innst. 328 L (2017–2018).
Forarbeidene til endringslov 7. mai 2021 nr. 35 er Innst. 329 L (2020–2021) og Prop. 88 L (2020–2021).
Forarbeidene til endringslov 22. juni 2022 nr. 82 er Prop. 127 S (2021–2022), Prop. 113 LS (2021–2022, Innst. 451 L (2021–2022) og Innst. 452 S (2021–2022).
Norges folkerettslige forpliktelser vil etter presumsjonsprinsippet ha betydning for lovtolkningen. Etter det Europeiske charteret om lokalt selvstyre artikkel 5 skal lokale myndigheters grenser ikke forandres uten at det berørte lokalsamfunn først er rådspurt, eventuelt ved folkeavstemning hvor loven tillater dette. Følgelig vil en grenseendring som gjennomføres uten å konsultere lokalsamfunnet være i strid med artikkel 5. Om hvem som skal konsulteres, viser charteret til de berørte «lokalsamfunnene» («local communities»), et begrep som i hvert fall inkluderer de lokale myndighetene som er direkte berørt.
Loven hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Departementet har utarbeidet et rundskriv til loven (H-2015-10) og har også avgitt tolkningsuttalelser til flere av lovens bestemmelser.
Det er svært få rettsavgjørelser som omhandler inndelingsloven, og de få som finnes, har oftest bare blitt avgjort på grunnlag av manglende søksmålskompetanse. Kommuners og fylkeskommuners søksmålsadgang i tvister etter inndelingsloven er behandlet i Sigrid Stokstad, «Kommune- og regionreformen til domstolene?», i Iris Nguyen Duy mfl. (red.), Uten sammenligning: Festskrift til Eivind Smith 70 år, Fagbokforlaget, 2020 s. 541–562.
Det er sparsomt med litteratur om loven, men enkelte av lovens bestemmelser er omtalt i de generelle fremstillingene av kommunalretten, se Jan Fridthjof Bernt, Oddvar Overå og Harald Hove, Kommunalrett, 4. utg., Universitetsforlaget, 2002 og Gerd Engelsrud, Gunnar Jahren og Ingun Sletnes, Kommunalrett. Oppgaver, organisering og kontroll, 2. utg., Cappelen Damm Akademisk, 2020.
Endring av kommunestrukturen kan få betydning for en rekke rettsområder som ikke er regulert i loven, blant annet
eiendomsskatteinntekter, se note 1 til inndelingsloven § 12 og eiendomsskatteloven § 13
anskaffelser: Sammenslåing og deling kan reise spørsmål om adgangen til å videreføre gjeldende anskaffelser, til å gjøre endringer i kontrakten og foreta oppsigelse. Se blant annet KS’ utredning Kommunesammenslåing og forholdet til anskaffelsesregelverket (2018)
kommuners og fylkeskommuners kraftinntekter etter lov (se bl.a. vannfallrettighetsloven §§ 18–20 og vassdragsreguleringsloven § 22) og kraftavtaler slik som gjeldsbrevkraft, andelskraft, gratiskraft, erstatningskraft, hjemfallskraft, særavtalekraft og kvotekraft
jakt- og fiskerettigheter, blant annet om adgangen til at innbyggere i tidligere kommune som er sammenslått, har fortrinnsrett til jaktområder i den tidligere kommunen
kommuners rettigheter og plikter etter fjelloven. Etter fjelloven § 3 skal det være fjellstyre der det er statsallmenning. Er det flere statsallmenninger, er det Statskog som velger om det skal være ett eller flere fjellstyrer, jf. § 4. I Prop. 123 S (2015–2016) punkt 5.1.3 er det fremholdt at «[k]ommunen skal gis anledning til å uttale seg om behovet for flere fjellstyrer innen en kommune, og kommunens uttalelse vil være grunnlag for Statskog SFs vurdering. Ved sammenslåing av kommuner vil det derfor være mulig å videreføre dagens fjellstyrer».