Terje Sjøvold
Juridisk direktør, OBOS
Juridisk direktør, OBOS
Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (boligbyggelagsloven) hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Loven trådte i kraft 15. august 2005 ved kgl.res. 17. juni 2005 nr. 602. Lovens § 1-4 om diskriminering var tidligere alene gitt virkning fra 1. januar 2004, jf. kgl.res. 19. desember 2003 nr. 1765.
Loven avløste den tidligere lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag (heretter stort sett benevnt «boligbyggelagsloven 1960») og gjelder også for boligbyggelag som er stiftet under gammel lov.
Boligbyggelagsloven må ses i sammenheng med lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (heretter borettslagsloven). Samlet omtales boligbyggelagsloven og borettslagsloven som borettslovene. Boligbyggelagene med deres tilknyttede borettslag utgjør boligsamvirket i Norge.
Lovens viktigste forarbeider er NOU 2000: 17 Burettslovene (Borettslovutvalget) og Ot.prp. nr. 30 (2002–2003) Om lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) og lov om burettslag (burettslagslova).
Loven har gjennomgått noen – relativt sett – mindre endringer, herunder
endring ved lov 29. juni 2007 nr. 81, i kraft 1. januar 2008 – ny § 6-4 a med krav om representasjon av begge kjønn i styret
endring ved lov 8. juni 2012 nr. 31, i kraft 1. juli 2012 – ny § 9-14 om fusjon mellom boligbyggelag og heleid datterselskap
endring ved lov 10. april 2019 nr. 13, i kraft 1. januar 2020 – endring av § 5-6 som følge av at små foretak ikke lenger trenger å utarbeide årsmelding
endring ved lov 26. mars 2021 nr. 16, i kraft 1. april 2021 – endring av en rekke bestemmelser i loven for å legge til rette for elektronisk kommunikasjon og avholdelse av generalforsamling og styremøter uten fysisk møte
I tillegg er diskrimineringsbestemmelsen i § 1-4 endret en rekke ganger for å tilpasses endringer i diskrimineringslovgivningen, som er i stadig utvikling.
Lovens selskapsrettslige bestemmelser er i stor grad utformet med utgangspunkt i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), men med noen tilpasninger. Leseren bør imidlertid være oppmerksom på at aksjeloven er endret en rekke ganger siden 2003, gjennomgående uten at boligbyggelagsloven er harmonisert.
I 2007 fikk vi en generell samvirkelov, lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Boligbyggelag er samvirkeforetak, men er unntatt fra samvirkelovens virkeområde. Samvirkeloven er imidlertid utformet under inspirasjon fra boligbyggelagsloven, begge lover bygger på de ulovfestede samvirkeprinsippene, og teori og praksis rundt samvirkeloven vil kunne bidra til forståelsen av boligbyggelagslovens regler. For en bred framstilling av samvirkeretten med vekt på de økonomiske medlemsretter vises det til Tore Fjørtoft, Økonomiske medlemsrettar i samvirkeforetak, Gyldendal, 2014.
Det er forholdsvis lite rettspraksis rundt boligbyggelagsloven, og loven er sparsomt behandlet i juridisk litteratur. Loven er kommentert av Kåre Lilleholt og Christian Fr. Wyller, Borettslovene med kommentarer, 2. utg., Gyldendal, 2018. Boken avløste en tidligere utgave, Borettslovkommentaren, Stavanger: Eget forlag, 2006, ved Kåre Lilleholt, Christian Fr. Wyller og Morten Aagenæs.
I 2023 kom det en ny kommentarutgave ved Terje Sjøvold, Boligbyggelagsloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2023.
Boligbyggelagsloven er også behandlet i Christian Fr. Wyller, Boligrett, 5. utg., Stavanger: Eget forlag, 2009 og tidligere utgaver av denne boken. Tore Fjørtoft har kommentert loven i Gyldendal Rettsdata.
Da loven på mange områder representerer en videreføring av boligbyggelagsloven 1960, kan John Grini og Kåre Lilleholt, Borettslovene. Kommentarutgave, 3. utg., Universitetsforlaget, 1993, stadig være aktuell.
Når det gjelder de selskapsrettslige reglene i boligbyggelagsloven, vil leseren ha utbytte av den rikholdige rettspraksis og juridiske litteratur som omhandler aksjeselskap. Dette omfatter blant annet Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre, Aksjeloven og allmennaksjeloven. Lovkommentar, 4. utg., Universitetsforlaget, 2017; Mads Henry Andenæs, Ole Andenæs, Stig Berge og Margrethe Buskerud Christoffersen, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 3. utg., Oslo, 2016 samt Tore Bråthen, Hugo P. Matre og Kristine Alterens kommentarer til aksjeloven i Gyldendal Rettsdata.