Tore Fjørtoft
Partner, Advokatfirmaet Schjødt AS
Partner, Advokatfirmaet Schjødt AS
Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) er den første allmenne samvirkelova i Noreg. Samvirkeretten var tidlegare ulovfesta. Samvirkelova vidarefører hovudlinjene i den ulovfesta retten, men inneber ei klarare, meir fullstendig og lettare tilgjengeleg regulering. Lova har også ei rekke reglar som ikkje kan stillast opp på ulovfesta grunnlag. Døme på det er reglar om fusjon, fisjon og omdanning og reglar om konsern og føderativt samvirke (foretaksgrupper).
Lova høyrer under Nærings- og fiskeridepartementet, men det var Justisdepartementet som i si tid hadde ansvar for lovførebuinga. Ho tok til å gjelde 1. januar 2008. Eksisterande samvirkeforetak fekk ein overgangsperiode fram til 1. januar 2013, jf. § 163 nr. 1.
Lova gjeld ikkje for burettslag, bustadbyggjelag, heileigde dottersamvirkeforetak og gjensidige selskap, som er regulert i eigne lover, jf. § 1 fjerde ledd.
Dei sentrale lovforarbeida er NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak, Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova), Innst. O. nr. 59 (2006–2007) Innstilling fra justiskomiteen om lov om samvirkeforetak (samvirkelova) og Besl. O. nr. 82 (2006–2007) Lov om samvirkeforetak (samvirkelova). Både NOU-en og odelstingsproposisjonen inneheld utførlege allmenne merknader og spesialmerknader. Lovforarbeida gir derfor god rettleiing ved tolking av dei enkelte lovføresegnene. Det skjedde ingen endringar i lovforslaget under stortingsbehandlinga. I denne lovkommentaren blir det derfor berre vist til utvalsutgreiinga og proposisjonen.
Lova har blitt endra fleire gonger sidan vedtakinga, hovudsakleg i samband med endringar i andre lover. Lovendringane blir kommentert i tilknyting til dei paragrafane som har blitt endra. Det er ikkje gjennomført ein samla revisjon av lova. Dei største endringane skjedde ved lov 28. mai 2021 nr. 51 (i kraft 1. juni 2021), då elektroniske møte vart likestilte med fysiske møte, og det vart lagt til rette for bruk av elektronisk signatur.
Fleire av lovføresegnene har mønster i dei tilsvarande føresegnene i aksjeloven (lov 13. juni 1997 nr. 44). Vidare er lovstrukturen den same som i aksjeloven. Kjelder i tilknyting til aksjeloven kan derfor vere relevante ved tolkinga av samvirkelova. Etter vedtakinga av samvirkelova har aksjelovgivinga blitt reformert og modernisert utan at det er gjort tilsvarande endringar i samvirkelova. Skilnaden mellom samvirkelova og aksjelovene har derfor blitt større enn den var då samvirkelova vart vedtatt.
Ved utarbeidinga av samvirkelova tok ein også omsyn til dei tilsvarande reglane i burettslagslova (lov 6. juni 2003 nr. 39) og bustadbyggjelagslova (lov 6. juni 2003 nr. 38). I den grad føresegner i desse lovene har tent som mønster, kan også dei vere relevante ved tolkinga av samvirkelova. Som den allmenne lova for samvirkeforetak kan samvirkelova også vere relevant ved tolkinga av desse to særlovene for bustadsamvirke. Dette må likevel vurderast konkret. Fiskesalslag er omfatta av samvirkelova, men det er i tillegg nokre særreglar i fiskesalslagslova § 4.
I notane til dei enkelte paragrafane i samvirkelova viser eg ikkje til dei tilsvarande paragrafane i aksjelovene og burettslovene. Det blir vist til lovforarbeida, som inneheld slike tilvisingar.
Det finst ei eiga lov om europeiske samvirkeforetak med forretningskontor i Noreg, jf. lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven). For slike samvirkeforetak gjeld samvirkelova tilsvarande så langt ho passar, om ikkje noko anna følgjer av SCE-forordninga, vedtekter gitt i medhald av SCE-forordninga eller SCE-loven, jf. SCE-loven § 2.
Samvirkeforma byggjer på eit sett prinsipp som Den internasjonale kooperative alliansen (ICA) har vedtatt, seinast i 1995, sjå NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak vedlegg 2. Desse prinsippa er
frivillig og open medlemskap
demokratisk medlemskontroll
medlemmen si økonomiske deltaking
sjølvstyre og handlefridom
utdanning, opplæring og informasjon
samvirke mellom samvirkeorganisasjonar
samfunnsansvar
Prinsippa kan vere relevante ved løysing av samvirkerettslege spørsmål, sjå nærmare Fjørtoft, Tore. Økonomiske medlemsrettar i samvirkeforetak. Oslo: Gyldendal, 2014, s. 78–94.
Den sentrale litteraturen på området er
Fjørtoft, Tore og Ole-Gjems Onstad. Samvirkeforetak – reglene om økonomiforhold, skatt og avgift. Oslo: Gyldendal, 2009. Forkorta: Fjørtoft/Gjems-Onstad (2009).
Fjørtoft, Tore. Økonomiske medlemsrettar i samvirkeforetak. Oslo: Gyldendal, 2014. Forkorta: Fjørtoft (2014)
Fjørtoft, Tore. Sammenslutningsrett. I Knophs oversikt over Norges rett. 15. utgave, Oslo: Universitetsforlaget, 2019, s. 448–454. Forkorta: Fjørtoft (2019)
Woxholth, Geir. Foreningsrett med samvirkeloven. 4. utgave, Oslo: Gyldendal, 2020. Forkorta: Woxholth (2020)
Fjørtoft (2019) gir ei oversiktsprega framstilling av norsk samvirkerett. I Fjørtoft (2014) og Fjørtoft/Gjems-Onstad (2009) ligg hovudvekta på reglane om økonomiforhold (retten til utdelingar, kapitalvern m.m.). Fjørtoft (2014) byggjer på doktoravhandlinga med same tittel og gir ein grundig analyse av dei norske reglane i lys av samvirkeprinsippa, utanlandsk og internasjonalt rett og dei tilsvarande reglane for aksjeselskap og andre kapitalselskap. Fjørtoft (2009) omhandlar i tillegg skatte- og avgiftsreglane for samvirkeforetak, men her har det skjedd ein del endringar sidan boka vart publisert. Woxholth (2020) utfyller dei bøkene som så langt er nemnde, ved at hovudvekta er på dei organisatoriske medlemsrettane. Denne boka er også eigna til å kaste lys over likskapar og ulikskapar mellom samvirkeretten og foreiningsretten.
Litteratur om lovarbeidet:
Ole Gjems-Onstad, «Femte forsøk – mot ny norsk samvirkelov?», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2002, s. 214–238
Tore Fjørtoft og Kaare Oftedal, «Noen hovedpunkter i Samvirkelovutvalgets utredning», Lov og Rett, nr. 8, 2002, s. 481–497
Tore Fjørtoft og Ole Gjems-Onstad, «Cooperative Law in Norway – Time for Codification?», Scandinavian Studies in Law vol. 45, 2003 s. 119–137
Tore Fjørtoft og Ole Gjems-Onstad, «Norway and Scandinavian Countries», i International Handbook of Cooperative Law. Dante Cracogna, Antonio Fici og Hagen Henrÿ (red.). Berlin: Springer, 2013 s. 563–583
Om grensa mellom samvirkeforetak og foreiningar sjå Tore Fjørtoft, «Samvirkeforetak eller foreining?», i Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være – Festskrift til Ole Gjems-Onstad. Tore Bråthen, Eivind Furuseth og Anders Mikelsen (red). Oslo: Cappelen Damm, 2020, s. 301–328. Forkorta: Fjørtoft (2020).
Ei samla oversikt over den ulovfesta samvirkeretten er gitt i NOU 2002: 6 del III (s. 149–235). Etter iverksetjinga av samvirkelova har den ulovfesta samvirkeretten mindre å seie. Han kan likevel framleis ha ei viss interesse ved løysing av spørsmål som ikkje har eit klart svar basert på lova og kjelder i tilknyting til lova.