Lov 17. april 2020 nr. 29 om god handelsskikk i dagligvarekjeden (handelsskikkloven) hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Loven trådte i kraft 1. januar 2021 og opprettet samtidig det nye Dagligvaretilsynet.

Lovens formål er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen, jf. handelsskikkloven § 1. Loven setter krav til kontrakter mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen, og til partenes adferd i forhandlinger. Dette skal medføre at aktørene i fellesskap oppnår resultater som kan gi grunnlag for økt samfunnsøkonomisk effektivitet, så som økt verdiskaping og mer innovasjon. Et eventuelt overskudd kan videreføres til forbrukerne gjennom konkurransen mellom dagligvarekjedene. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved tolkning og håndheving av loven. Se Prop. 33 L (2019–2020) punkt 7.1.

Loven gjelder for forhandlinger og avtaler om leveranser av dagligvarer som er ment for videresalg til forbrukere, se handelsskikkloven § 2. Loven gjelder ikke salg til forbrukere, og heller ikke forhandlinger og avtaler mellom primærprodusenter og industriaktører, jf. § 2 andre ledd. Med «dagligvarer» forstås matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast og liknende.

I lovens kapittel 2 innføres generalklausulen om god handelsskikk, se § 3. Generalklausulen skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. Deretter oppstilles særbestemmelser i §§ 4–10, som gir eksempler på typer adferd som vil være i strid med prinsippene om god handelsskikk i § 3. Generalklausulen i § 3 må leses i sammenheng med disse særbestemmelsene. Generalklausulen om god handelsskikk skal bidra ved tolkningen av særbestemmelsene, men står også på egne ben og kan anvendes selvstendig, jf. Prop. 33 L (2019–2020) s. 6. Momenter fra særbestemmelsene kan også ha betydning for forståelsen av generalklausulen.

I lovens kapittel 3 opprettes Dagligvaretilsynet, som fører tilsyn med at bestemmelsene i handelsskikkloven overholdes. Tilsynet skal først og fremst gi veiledning og informasjon, men kan også gi pålegg og treffe vedtak om påbud, forbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Vedtak kan påklages til Markedsrådet. Dagligvaretilsynet er samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn.

Loven innebærer en ny type regulering av forretningspraksis, avgrenset til dagligvarebransjen. De fleste av de forholdene som omfattes av loven, er allerede omfattet av annen regulering, så som lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven), lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak (pristiltaksloven), ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper, immaterialretten (herunder lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven), lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven), lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) og lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)), lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring om avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) og lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven), se Prop. 33 L (2019–2020) s. 5 og kapittel 3. Loven endrer ikke gjeldende lover og regler som gir rammer for samarbeid mellom leverandører og videreforhandlere (her kalt vertikalt samarbeid), men loven vil være et supplement underlagt offentligrettslig håndheving. Loven kan ikke påberopes direkte i et privat søksmål, og loven gir ikke hjemmel for å kjenne en avtale ugyldig. Dersom det foreligger brudd på lovens bestemmelser, vil dette imidlertid etter en konkret vurdering kunne inngå som et relevant moment ved anvendelsen av andre rettsregler, for eksempel dersom det foreligger påstand om ugyldighet etter avtaleloven § 36. Se Prop. 33 L (2019–2020) s. 21.

Loven er ikke i strid med EØS-konkurransereglene eller restriksjonsforbudet i EØS-avtalens regler om fri bevegelighet, jf. Prop. 33 L (2019–2020) s. 21. EU-direktivet om urimelig handelspraksis i matkjeden (direktiv (EU) 2019/633)) er ikke EØS-relevant, og Norge har ikke en EØS-rettslig plikt til å innta direktivet i norsk rett. Det skal derfor ikke tas inn bestemmelser fra direktivet i loven i denne omgang, jf. Prop. 33 L (2019–2020) s. 22–23. Men i handelsskikkloven § 20 bokstav g er det gitt hjemmel til å gi forskrift om innføring av EØS-regelverk om forretningspraksis for dagligvarebransjen, og denne forskriftshjemmelen vil kunne benyttes til å innføre hele eller deler av direktivet om urimelig handelspraksis i matkjeden (direktiv (EU) 2019/633).

Bakgrunnen for loven er Stortingets anmodningsvedtak 28. mai 2018, i forbindelse med behandlingen av Dok.nr. 8: 170 S (2017–2018) om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer. Stortinget ba regjeringen «fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes.» Begrunnelsen var at det over flere år har vært utfordringer knyttet til en sterk maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen, og at det har utviklet seg ulike former for uheldig forretningspraksis i dagligvarebransjen, se Stortingskomiteens omtale i Innst. 173 L (2019–2020) s. 3. Komiteen uttalte at loven ikke løser alle problemstillinger som har vært diskutert i tilknytning til dagligvarekjeden, men at loven kan bidra til mer åpenhet i dagligvarebransjen og dermed være et viktig første skritt for å sikre mer konkurranse.

Loven bygger på Matkjedeutvalgets utredning i NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat og Dagligvarelovutvalgets utredning i NOU 2013: 6 Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Når det gjelder lovens materielle bestemmelser, fulgte departementet i all hovedsak Dagligvarelovutvalgets forslag.

Lovens sentrale forarbeider er Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og Innst. 173 L (2019–2020) Innstilling fra næringskomiteen om Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til departementets lovforslag, men vedtok imidlertid at delisting krever saklig grunn, se omtale i note 1 til § 8.

Loven ble vedtatt i Lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars 2020. Ikrafttredelse ble fastsatt til 1. januar 2021, jf. kgl.res. 21. desember 2020 nr. 2887.

Det er pr. juni 2025 ikke gitt forskrifter med hjemmel i loven. Av juridisk litteratur kan nevnes kommentarene til loven i Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, ved professor Tore Lunde.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 20. februar 2025 på høring forslag til endringer i håndhevingen av loven, herunder forslag om at Dagligvaretilsynet legges ned, og at håndhevingen av loven flyttes til en annen etat. Nærings- og fiskeridepartementet sendte også 22. mai 2025 på høring forslag til endringer i loven (presiseringer i god handelsskikk-standarden mv.). Videre kan nevnes at regjeringen 19. mai 2025 lanserte nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen, hvor ett av tiltakene er at regjeringen vil gjennomgå og oppdatere loven om god handelsskikk i dagligvarebransjen.