Hege Bach Hande
Tilsynsrådgiver, Finanstilsynet
Tilsynsrådgiver, Finanstilsynet
Senior Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokat/Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) hører under Finansdepartementet (FIN).
Verdipapirfond og forvaltningen av disse ble første gang regulert i Norge ved midlertidig lov 19. juni 1970 nr. 62 om visse former for fellesinvestering. I medhold av denne lovens § 10 opphørte den å gjelde 1. juli 1981, og den ble fra samme dato erstattet av lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (opprinnelig lov om aksjefond) (verdipapirfondloven 1981).
1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft, og med den også forpliktelsen til å gjennomføre direktiv 85/611/EØF (det opprinnelige UCITS-direktivet). Dette direktivet har gjennomgått en rekke større endringer. De viktigste endringene er endringsdirektiv 2001/107/EF (UCITS II) og endringsdirektiv 2001/108/EF (UCITS III). UCITS II inneholdt primært reviderte regler om organisatoriske krav til forvaltningsselskapet og vilkår for å drive virksomhet, mens UCITS III innførte vesentlige endringer i hvilke investeringsteknikker som var tillatt for UCITS-fond. I 2009 ble UCITS-direktivet revidert på nytt (UCITS IV), men denne gangen ble det laget et nytt direktiv, 2009/65/EF, i stedet for et endringsdirektiv til det opprinnelige UCITS-direktivet. I denne kommentaren er det dette direktivet vi sikter til når vi benytter betegnelsen UCITS-direktivet.
I etterkant av UCITS-direktivet er det kommet til nye endringsdirektiver, herunder direktiv 2014/91/EU (UCITS V), som primært omhandler regler for depotmottaker og regler for godtgjørelse. Den uformelle «nummereringen» av direktiver og endringsdirektiver fortsetter fra det opprinnelige endringsdirektivet. Det er også vedtatt et endringsdirektiv, (EU) 2019/1160, som blant annet gjelder grensekryssende markedsføring av UCITS-fond. Det er vedtatt lovendringer i henhold til dette direktivet ved lov 22. juni 2022 nr. 79, men lovendringene er pr. januar 2024 ikke trådt i kraft. I tillegg er forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond inntatt ved samme lovendring, gjennom ny § 1-8.
EU-kommisjonen har en hjemmeside som gir god oversikt over rådsdirektiver, endringsdirektiver og direktiver og forordninger på nivå 2 (kommisjonsdirektiver og kommisjonsforordninger) og utfyllende standarder (Implementing Technical Standards, ITS, og Regulatory Technical Standards, RTS). Det er pr. januar 2024 ikke gitt noen RTS for UCITS-direktivet. Det er gitt to ITS-er, men begge disse gjelder forholdet mellom myndigheter.
UCITS-direktivet 2009/65/EF er et minimumsdirektiv, jf. artikkel 1 nr. 7. Det enkelte medlemsland kan fastsette strengere krav og tilleggskrav for fond og forvaltningsselskap som er etablert innenfor deres territorium. Slike strengere krav, eventuelt tilleggskrav, kan imidlertid – med visse reservasjoner – ikke gjøres gjeldende for verdipapirfond eller forvaltningsselskap som ønsker å drive grensekryssende aktuelle landet, jf. artikkel 1 nr. 6.
I 2011 ble direktiv om alternative investeringsfond (AIFMD) 2011/61/EU vedtatt. Direktivet ble gjennomført i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven). Dette direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv innenfor sitt område, jf. artikkel 1. Forvaltning av verdipapirfond som ikke tilfredsstiller kravene i UCITS-direktivet, må følgelig tilfredsstille AIFMD.
Den norske fondslovgivningen har holdt følge med endringene i UCITS-direktivene og har gjennomgått flere større endringer. Endringen som følge av gjennomføringen av EØS-avtalen ble vedtatt ved lov 20. desember 1993 nr. 140 og trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen, 1. januar 1994.
Etter gjennomføringen av direktiv 85/611/EØF ble verdipapirfondloven 1981 betydelig endret ved gjennomføringen av UCITS II og III, se lovendringer 15. juni 2001 nr. 48, 20. juni 2003 nr. 43 og 20. desember 1993 nr. 140. Ved gjennomføringen av UCITS-direktivet 2009/65/EF ble hele loven revidert ved at lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond ble vedtatt (verdipapirfondloven). Loven trådte i det alt vesentlige i kraft 1. januar 2012, likevel slik at §§ 8-3 og 8-4 om nøkkelinformasjon trådte i kraft 1. juli 2012. Forskriftsverket på verdipapirfondområdet hadde inntil vedtakelsen av loven vært fragmentert i mange små forskrifter som begrenset seg til ett tema hver. Ved vedtakelsen av loven ble forskriftene i all hovedsak samlet i én verdipapirforskrift, forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven (verdipapirfondforskriften).
Finanstilsynets rundskriv og veiledninger for fondsforvaltningsselskap er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside. Karl Rosén, Verdipapirfondloven med kommentarer, Gyldendal Norsk Forlag, 2015 gir også god veiledning til forståelse av loven, herunder forvaltningspraksis. Verdipapirfondenes forening har utgitt anbefalinger og standarder for sine medlemmer og bidrar også til å bekjentgjøre relevant forvaltningspraksis. Standarder og anbefalinger er tilgjengelig på foreningens åpne nettsider. Standardene er bindende for medlemmene, mens anbefalingene er veiledende. ESMA har utgitt Questions and Answers Application of the UCITS Directive, ESMA34-43-392 (UCITS Q&A), som oppdateres jevnlig. Siden verdipapirfondloven implementerer UCITS-direktivet, bidrar UCITS Q&A til tolkning av den norske loven. ESMA publiserer også veiledninger til tilsynsmyndighetene og forvaltningsselskapene.