Annicken Iversen
Advokat/Partner, Advokatfelleskapet Lovende
Advokat/Partner, Advokatfelleskapet Lovende
Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) hører under Barne- og familiedepartementet (BFD). Loven trådte i kraft 1. januar 2010. Forarbeidene til loven slik den ble vedtatt i 2009, er Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), Innst. O. nr. 130 (2008–2009) og Besl. O. nr. 132 (2008–2009).
Loven ble revidert i 2025, med endringer som trådte i kraft 1. januar 2026, jf. Prop. 122 L (2024–2025), Innst. 439 L (2024–2025) og Lovvedtak 128 (2024–2025). Endringene omfattet i korte trekk at krisesenteret kan behandle personopplysninger uten behov for samtykke og innhente nødvendige opplysninger i Folkeregisteret, samt en tydeliggjøring av kommunens ansvar for likeverdige alternative krisesentertilbud.
I forbindelse med endringene i krisesenterloven har Bufdir gitt ut et rundskriv til krisesenterloven, rundskriv 20/2026, som gir en rettslig omtale av krisesenterlovens bestemmelser.
For det faglige innholdet i tilbudet vises det til Bufdirs faglige veileder for innholdet i
krisesentertilbudet, som også er revidert i tråd med endringer i krisesenterloven og innholdet i rundskrivet.
Krisesenterloven pålegger kommunene visse oppgaver overfor innbyggere som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner. Loven tydeliggjør at det er et offentlig ansvar at personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, skal få tilbud om beskyttelse, veiledning og oppfølgning. Loven stiller rettslige krav til kommunene, og alle kommunene er pliktsubjekt.
Krisesenterloven må ses i sammenheng med lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven).
Med virkning fra 1. august 2022 har 14 velferdstjenestelover fått nye bestemmelser om samarbeid, samordning og barnekoordinator, jf. Prop. 100 L (2020–2022), Innst. 581 L (2020–2021) og Lovvedtak 143 (2021–2021). I krisesenterloven innbar dette endringer av lovens § 4 og innføring av en ny § 6 a.
Barne- og likestillingsdepartementet har med hjemmel i krisesenterloven § 2 gitt en forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, forskrift 7. mars 2017 nr. 282. Forskriften trådte i kraft 8. mars 2017.
Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i blant annet barnevernsloven § 15-9 utarbeidet en forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester, se forskrift 22. juni 2022 nr. 1110 (i kraft 1. august 2022). Denne forskriften er felles for helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barnevernstjenesten.
Det er flere internasjonale konvensjoner og forpliktelser på området, se Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 3 og 10. Disse konvensjonene er inkorporert i norsk lovgiving gjennom menneskerettsloven § 2 og går foran norsk lov ved kollisjoner, jf. menneskerettsloven § 3. Se nærmere i forarbeidene til krisesenterloven, jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) kapittel 3.
Andre aktuelle kilder er
Kommunens plikt til å føre internkontroll med krisesentertilbudet omtales ikke i rundskriv 20/2026. Kommunens plikt til internkontroll følger av kommuneloven § 25-1, se veileder om internkontroll for kommunesektoren (2021).
Et viktig mål med krisesentertilbudet er at voldsutsatte skal reetablere seg i et liv uten vold. Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn kan gi helseutfordringer, tap av velferd og begrense livsutfoldelsen og muligheten for den enkelte til å ha en aktiv samfunnsdeltakelse, se Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) kapittel 1 s. 9.
Helsedirektoratets nettsider. Her finner en blant annet en tverrsektoriell nasjonal veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. Veilederen er et resultat av at Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i 2021 fikk i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder om endringene i 14 velferdstjenestelover (som nevnt ovenfor). Lovgiver legger til grunn at hver enkelt kommune må ta stilling til hvordan krisesentertilbudet skal samvirke med andre tjenester, til beste for brukeren. Krisesenterloven § 4 andre ledd første punktum pålegger at kommunen skal samordne tjenestetilbudet. Bestemmelser om samarbeid mellom tjenester er innført i flere lover, jf. Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). I det ligger det en plikt for kommunene til å samarbeide på systemnivå og på individnivå.
NOU 2020: 17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalget gikk gjennom saker om drap der gjerningspersonen var nåværende eller tidligere partner, og ga anbefalinger om hva som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden. Utvalget så at de ofrene som hadde vært på krisesenter, hadde fått relativt god oppfølging, men konkluderte at mange partnerdrap kunne vært unngått dersom hjelpeapparatet hadde samordnet seg bedre.
Frihet fra vold – Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024 og Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold», Sluttrapport, april 2025
NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Utredningen kommer med forslag til tiltak for å forebygge og bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Trond Bliksvær, Bjørg Eva Skogøy, Lindis Sloan mfl., Kommunenes krisesentertilbud. En kunnskapsoversikt, Nordlandsforskning, 2019 (NF-rapport nr. 13/2019).