Fredrik Bergesen
Juridisk kyndig rettsmedlem, Trygderetten
Juridisk kyndig rettsmedlem, Trygderetten
Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) hører under Barne- og familiedepartementet (BFD). Et formål med barnetrygden er at den skal virke inntektsutjevnende til fordel for barnefamilier. Loven skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.
Loven avløste den tidligere barnetrygdloven 1946 (lov 24. oktober 1946 nr. 2) og trådte i kraft fra 1. januar 2023. Den forrige loven hadde ikke vært gjenstand for noen helhetlig gjennomgang siden den ble vedtatt. Den hadde vært flikket på en rekke ganger ved at nye bestemmelser fortløpende var blitt tatt inn, og bar preg av å være et lappverk, med dårlig struktur, flere forskrifter og et gammelmodig språk. Et mål med dagens barnetrygdlov var derfor å forenkle regelverket, etter mønster av arbeidet med den nye folketrygdloven av 1997 (lov 28. februar 1997 nr. 19). Blant nyvinningene var innføringen av en formålsbestemmelse og en lovfesting av retten til å dele barnetrygd der foreldrene har avtalt at barnet skal ha delt bosted. Loven ble også utformet mer kjønnsnøytralt.
I lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 57 (2000–2001), fremkommer det i kapittel 5 en redegjørelse for barnetrygdens historie frem til vedtakelsen av någjeldende barnetrygdlov.
Det ble vurdert å inkorporere barnetrygden i folketrygdloven. Departementet gikk imidlertid ikke inn for dette og begrunnet det med at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å dekke merutgifter knyttet til forsørgeransvaret for barn. Det ble ansett som viktig å synliggjøre dette særegne formålet i en egen lov, noe som også ville gjøre det mer oversiktlig og tilgjengelig for stønadsmottakerne, jf. Ot.prp. nr. 57 (2000–2001) kapittel 4.
Barnetrygden er universell, noe som innebærer at alle som har barn boende fast hos seg, har rett til ordinær barnetrygd med et fast beløp per barn, uavhengig av størrelsen på inntekten. Enslige forsørgere har rett til utvidet barnetrygd, som skal kompensere for de ekstra kostnadene en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning. Enslige forsørgere med barn under tre år kan på nærmere bestemte vilkår også kvalifisere til et småbarnstillegg.
Nivået på barnetrygdens satser ble holdt uendret i tidsrommet mellom 1996 og 2019, noe som var gjenstand for medieoppmerksomhet og politisk diskusjon. Satsene er imidlertid blitt oppjustert de senere årene. Fra 1. mai 2025 utgjør ordinær barnetrygd 1 968 kroner per barn per måned. Utvidet barnetrygd utgjør 2 516 kroner i måneden, mens småbarnstillegget utgjør 696 kroner per måned.
Barnetrygden er skattefri.
Ifølge statistikk fra nav.no var det pr. mars 2025 totalt 669 676 personer som mottok barnetrygd. Antallet barn det ble utbetalt barnetrygd for, var 1 102 145. Det var 128 602 personer som mottok utvidet barnetrygd. Utgiftene til barnetrygd i 2025 er anslått til 28,8 milliarder kroner.
Ordningen med barnetrygd administreres av Nav. Klager over Navs vedtak behandles av Nav klageinstans. Klageinstansens vedtak kan ankes videre inn til Trygderetten. Trygderettens kjennelser angripes ved søksmål for lagmannsretten. Lagmannsretten er førsteinstans i de alminnelige domstolene for rettslig overprøving av avgjørelser som gjelder barnetrygd.
Barnetrygd er en «familieytelse» og omfattes derfor av forordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 3 nr. 1 bokstav j, jf. artikkel 1 bokstav z. I etterkant av den såkalte trygdeskandalen, hvor det i oktober 2019 ble avdekket feil praktisering av EØS-reglene, ble det sommeren 2020 oppnevnt et lovutvalg som skulle gjennomgå trygdelovgivningen og folkerettslige avtaler med betydning for trygdekoordinering som Norge er bundet av. I juni 2021 leverte Trygdekoordineringsutvalget NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene, der utvalget foreslo en ny bestemmelse i barnetrygdloven § 1 a samt å revidere lovens §§ 6 og 22. Forslaget ble med enkelte endringer fulgt opp i Prop. 71 L (2021–2022) og Innst. 33 L (2022–2023). Endringene ble vedtatt ved lov 25. november 2022 nr. 86. Det vises til kommentarene til §§ 1a, 6 og 22.