Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Petroleumsloven regulerer utvinning og produksjon av petroleumsressurser, inkludert olje og gass, på den norske kontinentalsokkelen. Loven definerer rammebetingelsene for utbygging og drift av petroleumsvirksomhet på sokkelen, samt reglene for lisensiering og tilsyn med virksomheten.

Hovedformålet med petroleumsloven er å sikre en forsvarlig, langsiktig, økonomisk og miljømessig bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene i Norge. Loven legger også vekt på at petroleumsvirksomheten skal bidra til å fremme norsk industri, forskning og teknologiutvikling.

Petroleumsloven omfatter både offshore- og onshore-virksomhet, særlig offshore-virksomheten på den norske sokkelen har fått stor betydning for Norge, både økonomisk og politisk. Offshore-virksomheten har også vært kontroversiell, og det har vært debatt om hvordan petroleumsressursene skal utnyttes på en ansvarlig måte.

Petroleumsloven regulerer også fordelingen av inntektene fra petroleumsvirksomheten, og det er satt opp ulike fond for å forvalte inntektene på en god måte. Dette omfatter blant annet Statens Petroleumsfond, som skal sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen.

Møt forfatterne

Ivar Alvik

Professor, Universitetet i Oslo

Sondre Dyrland

Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS

Stjernenote

Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) er den sentrale lov for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Loven hører under Olje- og energidepartementet (OED). Den avløste den tidligere lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet. Før dette var petroleumsvirksomheten primært regulert gjennom kgl.res. av 8. desember 1972, som igjen avløste kgl.res. 9. april 1965, begge gitt i medhold av daværende lov 21. juni 1963 nr. 12 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster. Denne loven finnes fortsatt, men har endret tittel og gjelder nå kun utforskning av andre naturforekomster enn petroleum og havbunnsmineraler, jf. lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og mineralforekomster. Lovens viktigste anvendelsesområde nå er antagelig at den er hjemmelslov for forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂ og om transport av CO₂ på kontinentalsokkelen.

Skattlegging av petroleumsvirksomheten reguleres av lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven), jf. også lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Undersøkelse etter og utvinning av andre havbunnsmineraler er regulert av lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven). Leting etter og utvinning av petroleum på norsk landterritorium reguleres ikke av petroleumsloven, men av lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde. Visse aspekter av petroleumsvirksomheten, særlig forhold knyttet til mobile borerigger og boreskip, er også regulert av lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). For naturgassvirksomhet som ikke omfattes av petroleumsloven, gjelder lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassloven), som bidrar til å implementere gassmarkedsdirektivet, jf. nedenfor.

Hvor langt EØS-avtalen gjelder på kontinentalsokkelen, er omdiskutert (se særlig Finn Arnesen, «Regulerer EØS-avtalen den norske stats utnyttelse av petroleumsforekomster?», Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 107, 1994, s. 424–468; Finn Arnesen, «The EEA agreement and activities off-shore», MarIus, 2011, s. 17–26; Finn Arnesen, «Article 126 [Territorial Application of the EEA Agreement]» i Finn Arnesen mfl., red., Agreement on the European Economic Area – a commentary. Nomos, 2018 s. 945–953). Norge har imidlertid akseptert at konsesjonstildelinger mv. gjøres i samsvar med EØS-avtalen. Av sekundærlovgivning er det såkalte konsesjonsdirektivet (eller «oljedirektivet») (direktiv 94/22/EF) og det såkalte tredje gassmarkedsdirektiv (direktiv 2009/73/EF) både vedtatt i EØS-komiteen og implementert i norsk rett. Derimot har Norge ikke akseptert innlemmelsen av det såkalte offshoredirektivet om sikkerhet ved offshore olje- og gassvirksomhet (direktiv 2013/30/EU).

Ved siden av å være en fullmaktslov for myndighetenes styring av petroleumsvirksomheten gjennom konkrete vedtak er petroleumsloven primært en rammelov for et omfattende forskriftsverk. Den viktigste forskriften til loven er forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet.

En rekke andre forskrifter er gitt med hjemmel i loven. De viktigste er følgende:

forskrift 13. desember 2017 nr. 2004 om ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften)
forskrift 29. april 2010 nr. 634 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften)
forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften)
forskrift 29. april 2010 nr. 612 om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift)
forskrift 29. april 2010 nr. 611 om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)
forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)
forskrift 12. desember 2008 nr. 1357 til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere
forskrift 20. desember 2005 nr. 1625 om andres bruk av innretninger
forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger
forskrift 19. juni 1997 nr. 618 om Petroleumsregisteret
forskrift 25. juni 1976 nr. 5 om fastsetting av normpriser

Den mest sentrale nyere litteratur om petroleumsloven er fortsatt Ulf Hammer mfl., Petroleumsloven, Universitetsforlaget, 2009.

En kortere, oppdatert kommentar til loven er Ernst Nordtveit, Lov om petroleumsvirksomhet, Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata.

En nyere fremstilling på engelsk som omfatter de fleste sider av petroleumsvirksomheten i Norge, er Yngve Bustnesli mfl., Oil and gas activities in Norway. Regulatory and contractual framework, Gyldendal, 2021.

For mer kortfattede generelle fremstillinger kan det vises til flere av bidragene i Eduardo G. Pereira og Henrik Bjørnebye, red., Regulating offshore petroleum resources. The British and Norwegian models, Edward Elgar Publishing, 2019, jf. også Ernst Nordtveit, «Legal character of petroleum licences under Norwegian law», i Tina Soliman Hunter, Jørn Øyrehagen Sunde og Ernst Nordtveit, red., The character of petroleum licenses. A legal culture analysis, Edward Elgar Publishing, 2020; Ivar Alvik, Norway, i Eduardo G. Pereira og Kim Talus, Upstream law and regulation. A global guide, 2. utg., Globe Law and Business, 2017; Ernst Nordtveit, «Regulation of the Norwegian upstream petroleum sector», i Tina Hunter, red., Regulation of the upstream petroleum sector. A comparative study of licensing and concession systems, Edward Elgar Publishing, 2015 s. 132–158; jf. også Ulf Hammer, red., «Articles in Petroleum Law», MarIus, nr. 404, 2011.

Av eldre litteratur kan særlig følgende arbeider fortsatt ha en viss interesse: Erling Selvig, Petroleumsrett til studiebruk, Oslo, 1988; Carl August Fleischer, Petroleumsrett, Universitetsforlaget, 1983. Videre er det fortsatt interessante drøftelser av EØS-rettens betydning for norsk petroleumsvirksomhet i Finn Arnesen, Statlig styring og EØS-rettslige skranker, Universitetsforlaget, 1996.

Det finnes videre en forholdsvis omfattende litteratur om mer spesielle petroleumsrettslige emner, som det vil bli vist til i kommentarene til lovens enkelte bestemmelser.