Ellen J. Eftestøl
Professor, dr. juris, Handelshøyskolen BI
Professor, dr. juris, Handelshøyskolen BI
Lov 19. juni 1992 nr. 56 om handelsagenter og handelsreisende (agenturloven eller agl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Loven trådte i kraft 1. januar 1993 og har siden 1. januar 1994 regulert alle agenturavtaler, også de som ble inngått før lovens ikrafttredelse. Agenturloven gjennomfører EUs direktiv 1986/653/EØF om samordning av medlemsstatenes lovgivning om selvstendige handelsagenter (handelsagentdirektivet) i norsk rett. Samtidig med implementeringen av handelsagentdirektivet ble det gjort en generell revisjon av reglene om agenturforhold som tidligere fantes i lov 30. juni 1916 nr. 1 om kommission, handelsagentur og handelsreisende (kommisjonsloven). Disse reglene ble opphevet ved ikrafttredelse av agenturloven. Kommisjonsloven endret fra 1. januar 1993 navn til «lov om kommisjon» (kommisjonsloven).
Revisjonen av reglene om agenturforhold ble gjort i nordisk samarbeid. Samtlige skandinaviske land samt Finland har derfor relativt likelydende regler om agenturforhold. Danmarks lov 2. mai 1990 nr. 272 om handelsagenter og handelsreisende trådte i kraft 4. mai samme år. Sverige vedtok lag 2. mai 1991 nr. 351 om handelsagentur (i kraft 1. januar 1992), mens Finland vedtok lag 8. mai 1992 nr. 417 om handelsrepresentanter och försäljare (i kraft 1. januar 1994). Samtlige nordiske agenturlover går lenger enn det handelsagentdirektivet krever. I tillegg til å regulere forholdet mellom handelsagenten og hovedmannen i større bredde enn hva handelsagentdirektivet foreskriver, regulerer lovene agentens forhold til tredjemann. Den norske, den danske og den finske agenturloven har også regler om den (ansatte) handelsreisendes stilling.
På grunn av agenturlovens EU-rettslige og nordiske bakgrunn er kildematerialet utvidet. I tillegg til de norske lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 49 (1991–92) og Innst. O. nr. 69 (1991–92), er handelsagentdirektivet og rettspraksis fra EU-domstolen viktige rettskilder. EU-domstolens avgjørelser om forståelsen av handelsagentdirektivet er bindende i Norge på grunn av Norges EØS-rettslige forpliktelse til å lojalt gjennomføre EU-retten i norsk rett. Prinsippet om lojal EU-rettslig tolkning av handelsagentdirektivet er uttalt av EU-domstolen i sak C-456/98 (Centrosteel Srl and Adipol GmbH). Også rettspraksis fra våre nordiske naboland kan være relevant, ettersom nordisk rettsenhet på området var et mål for revisjonen av lovgivningen på nittitallet. Se som eksempel Rt-2014-118 avsnitt 58. I Ot.prp. nr. 49 (1991–92) vedlegg 1 (s. 36 flg.) er det inntatt et utkast til lov om handelsagenter og handelsreisende (agenturloven). Utkastet ble avgitt i november 1991 av en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet. Departementets kommentarer i proposisjonen er en videreføring av arbeidsgruppens utkast.
Av norsk litteratur henvises det til:
Ellen J. Eftestøl, Agenturloven med kommentarer, Ad Notam Gyldendal, 1998
Lars G. Norheim, Franchising, avgangsvederlag og agentur, Cappelen Damm Akademisk, 2003
Ellen Eftestøl-Wilhelmsson, Fra etterprovisjon til avgangsvederlag – Handelsagentens sluttoppgjør i et historisk og komparativt perspektiv, Gyldendal Akademisk, 2005
Av dansk litteratur vises det til
Torsten Iversen mfl. (red.), Festskrift til Bent Iversen, DJØF Forlag, 2019
Lennart Lynge Andersen og Palle Bo Madsen, Aftaler og mellemmænd, 7. utg., Karnov Group Denmark, 2017
Bent Iversen, Handelsagenten & eneforhandleren, 5. utg., DJØF Forlag, 2013
Ole Lando mfl., Udenrigshandelens kontrakter, 5. utg., DJØF Forlag, 2006
I Sverige er fremdeles Herbert Söderlund, Agenträtt – Kommentar till Lagen om handelsagentur m.m., Publica, 1994 relevant.
Artikler henvises det fortløpende til i forbindelse med kommentarer til den enkelte paragraf.