Lov om boikott [boikottloven]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Møt forfatterne

Aira Din

Seniorrågiver, Finansdepartementet

Alexander Sønderland Skjønberg

Professor, Handelshøyskolen BI

Stjernenote

Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet.

Lovens forarbeider er

Litteratur

Det finnes en rekke spesialarbeider som omhandler ulike sider av boikott som virkemiddel i den kollektive arbeidsretten, og alminnelige lærebøker som også omhandler boikott. De arbeidene av noe størrelse som behandler boikott som virkemiddel i den kollektive arbeidsretten er Ragnar Knoph, Hensiktens betydning for grensen mellom rett og urett (1921) s. 120–139; Sigurd Østrem, De kollektive arbeidskampe efter norsk rett (1925); Kristen Andersen, Streik og arbeidsboikott efter norsk rett (1932); Paal Berg, Arbeidsrett (1930) s. 249–253; Trygve Lie og Viggo Hansteen, Den nye arbeidstvistlov (1933); Paal Berg, Lov om arbeidstvister med endringslov av 1933 om boikott (1934); Jørgen Øvergaard, Arbeidstvist- og boikottloven med kommentarer (1934); Bernt Lund, «Lovlig og ulovlig boikott efter Boikottdomstolens virksomhet i ett år», i: Rt. 1934 s. 769 flg.; Jan Didriksen, Arbeidskampens rettsregler (1962) s. 9-13; Stein Evju, Organisasjonsfrihet, tariffavtaler og streik (1982) s. 95–101; Henning Jakhelln, Boikott av skip under bekvemmelighetsflagg, Marius nr. 123 (1986); Jan Fougner m.fl., Kollektiv arbeidsrett (2004) s. 317–344; Tron Dalheim, Tonje Urdal Sand, Anders Østre, Sjømannsrett (2008) s. 289–307; Henning Jakhelln, «Arbeidsretten», i: Knophs oversikt over norsk rett (2014) s. 436–437 og Sigurd-Øyvind Kambestad, Interessetvist og arbeidskamp (2015) s. 255–284.

I tillegg må jeg nevne to doktoravhandlinger om «sjøarbeidsrett», som også behandler ITFboikott. Den ene er den svenske avhandlingen «Bekvämlighetsflagg och Arbetsforhållanden – En studie av rättsbildningen på sjøarbetsmarknaden» av Johan Schelin fra 1997. Schelins perspektiv er svensk og internasjonal rett, men med omtale og komparative elementer knyttet til den norske boikottloven, særlig s. 426–451. Dertil kommer avhandlingen til Mikaela Björkholm, «Fri rörlighet ur ett sjöarbetsrättslig perspektiv» fra 2010. Hennes perspektiv er EU-rettslig, men også denne avhandlingen har komparative elementer hvor også boikottloven nevnes. Björkholm er finsk, men forsvarte avhandlingen ved UiO.

Det finnes videre noen andre norske arbeider som diskuterer ulike sider ved boikottloven, uten at disse er knyttet til boikott som arbeidskampmiddel. Disse arbeidene er: Harald Elstad, Boikott i forretningsmessig virksomhet (1951), Knut Mehl, Boikott i prisrådet, (1968); L.B. Bachke, Nektelse av forretningsforbindelse (1977); Tore Lunde, God forretningsskikk næringsdrivande imellom (2000), og Erling Hjelmeng, Privat håndhevelse av EØS-avtalens konkurranseregler (2003) s. 178–189. Dertil foreligger det en lovkommentar til boikottloven: Tore Lunde, Kommentarer til boikottloven i KARNOV, (siste gang hovedrevidert 18. oktober 2012).

Se KARNOV kommentar for flere

Kurt Weltzien, Boikott i arbeidskampsammenheng, (2017)