Lasse Gommerud Våg
Advokat, Lund & Co DA
Advokat, Lund & Co DA
Forskrift 2. juli 2018 nr. 1107 om kameraovervåking i virksomhet hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Etter personvernforordningen artikkel 88 kan det i nasjonal rett innføres særregulering av kameraovervåking i arbeidsforhold. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven eller aml.) § 9-6 gir adgang til å gi forskrift om kameraovervåking i virksomheten. Slik forskrift er gitt i forskrift om kameraovervåking i virksomhet. Forskriften gir en ekstra beskyttelse av arbeidstakernes personvern når det brukes kameraovervåking i virksomheten. Det kreves ikke at formålet med overvåkingen er å overvåke de ansatte, for at reglene skal komme til anvendelse. Overvåking som skjer ut fra sikkerhetsformål eller for å oppklare mulig kriminalitet, omfattes også av reglene dersom det samtidig innebærer en overvåking av de ansatte.
Datatilsynet har lagt til grunn at arbeidstakerne også er beskyttet av forskriften selv om det ikke er arbeidsgiveren selv som har bestemt at det skal settes opp overvåkingskamera, men for eksempel ledelsen på et kjøpesenter. Det avgjørende er at overvåkingen skjer i forståelse med arbeidsgiveren, er i arbeidsgiverens interesse, og at formålet (blant annet) er å overvåke virksomheten som arbeidsgiveren driver. Datatilsynets veileder finnes på https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/kameraovervaking-pa-arbeidsplassen/.
Forskriften viderefører tidligere regulering i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) kapittel VII og forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) kapittel 8. Forskriften inneholder ingen fullstendig regulering av kameraovervåking, men bestemmer at arbeidsmiljøloven kapittel 9 og lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) gjelder for kameraovervåking i virksomhet. I tillegg kommer kravene etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, se Normannseths gjennomgang av relevant EMD-praksis om videoovervåking på arbeidsplassen i Kajsa Louise Tafjord Normannseth, «EMDs utvikling av retten til privatliv i arbeidsforhold etter EMK artikkel 8», Arbeidsrett, 2020 nr. 2. s. 171–173. Relevante momenter vil være begrunnelsen for overvåkingen, om de ansatte er blitt informert om overvåkingen og klagemuligheter, hvor mye overvåkingen griper i den ansattes privatliv, tids- og områdebegrensninger, og om overvåkingen kunne vært gjort mindre inngripende, og om det er iverksatt beskyttelsestiltak for de ansatte. Norsk rett må sies å være innenfor disse kriteriene. Det vises for øvrig til kommentarene til forskriften.
Om bevisavskjæring av ulovlig overvåking i arbeidsrettssaker se blant annet i Rt-1991-616, Rt-2001-668, Rt-2002-1572 og Rt-2004-878. Fra underrettspraksis se for eksempel LF-2006-145694.
Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotat 13. september 2021 foreslått en ny straffebestemmelse i straffeloven § 269 om hemmelig fotografering eller filming:
«Den som i hemmelighet uberettiget fotograferer eller filmer noen som oppholder seg innendørs i en bolig, på et toalett, i en garderobe eller på et annet sammenlignbart sted, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Bestemmelsen rammer ikke fotografering eller filming som er forsvarlig ut fra formålet og forholdene ellers.»
Integritetskrenkende filming og fotografering vil i dag bare rammes av straffeloven § 266, dersom fornærmede oppfatter krenkelsen og dette dekkes av gjerningspersonens forsett.