Mira Levánd Bergsland
Partner, Bull & Co Advokatfirma AS
Partner, Bull & Co Advokatfirma AS
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiloven) trådte i kraft 1. januar 1974. Bakgrunnen for loven var en rekommandasjon fra Nordisk råd i februar 1971 (nr. 30/1971), jf. Ot.prp. nr. 67 (1972–73) kapittel II s. 3. Lønnsgarantiordningen ble utredet i NOU 1972: 20 s. 348 følgende og fremmet for Stortinget gjennom Ot.prp. nr. 9 (1973–74), hvoretter loven ble vedtatt. Etter forskrift 20. september 1985 nr. 1711 om delegering av myndighet til Kommunaldepartementet etter lov om statsgaranti ved konkurs m.v. hører lønnsgarantiloven under det som på vedtakstidspunktet het Kommunal- og arbeidsdepartementet, i dag Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Lønnsgarantiloven gir regler om statsgaranti for utestående krav på lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag etter blant annet konkurs hos arbeidsgiver og utfyller med dette lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kapittel XII og lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) annen del.
Av viktige endringslover til lønnsgarantiloven kan nevnes endringslov 10. april 1992 nr. 42, endringslov 15. mai 1998 nr. 27, endringslov 17. desember 2004 nr. 87, endringslov 21. juni 2002 nr. 24, endringslov 21. desember 2005 nr. 120, endringslov 14. desember 2012 nr. 80 og endringslov 13. desember 2013 nr. 105.
En rekke forskrifter er gitt med hjemmel i lønnsgarantiloven. Gjeldende forskrifter er forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., sist endret 1. januar 2023, og forskrift 5. januar 1981 nr. 8825 om avskriving eller ettergivelse av statens krav etter lønnsgarantiordningen, sist endret 1. januar 2017. Forskrift 3. september 1981 nr. 9075 om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. har blitt opphevet og overført til forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven.
Det er få rettskilder knyttet til lønnsgarantiloven utover lovens ordlyd og forarbeider. Det meste av praksisen er videre forvaltningspraksis som er unntatt offentlighet. EU-direktiver og avgjørelser fra EU-domstolen er etter EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994 av betydning ved bruk og tolkning av lønnsgarantiloven. Sentrale direktiver er direktiv 80/987/EØF, direktiv 87/164/EØF, direktiv 2002/74/EF og direktiv 2008/94/EF. Sistnevnte direktiv er også kjent som insolvensdirektivet og er implementert i lønnsgarantiloven og i forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (lønnsgarantiforskriften).