Bernt Olav Thorsheim
Dommerfullmektig, Oslo tingrett
Dommerfullmektig, Oslo tingrett
Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven eller rentel.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Forsinkelsesrenteloven gir på visse vilkår rett til en viss rente som løper under betalingsforsinkelsen i alle tilfeller, uten at kreditor må sannsynliggjøre et lidt tap. Som alle andre forpliktelser må plikten til å betale rente ha et rettslig grunnlag. Forsinkelsesrenteloven er et slikt grunnlag innenfor sitt virkeområde.
Lovens sentrale forarbeider er NOU 1974: 54 Renter ved forsinket betaling mv., og Ot.prp. nr. 55 (1975–76) Om lov om renter ved forsinket betaling m.m.
Historisk sett startet arbeidet med forsinkelsesrenteloven etter en beslutning av 22. oktober 1970 da det kgl. Justis- og politidepartement oppnevnte et utvalg til å utrede spørsmålet om en revisjon av bestemmelsene om morarente (som er synonymt med forsinkelsesrente). Utvalget hadde følgende mandat (utdrag), jf. NOU 1974: 54 s. 7:
«[Å] vurdere og eventuelt komme med forslag til lovendringer både når det gjelder morarentens størrelse og vilkårene for at morarente skal påløpe, herunder spørsmålet om det bør innføres morarente for krav hvor dette nå ikke er lovfestet, f.eks. for erstatningskrav.»
Loven ble opprinnelig omtalt som morarenteloven, og uttrykket «morarente» ble gjennomgående benyttet i loven. Mora er latinsk og betyr forsinkelse. Ved en lovendring i 1993 ble uttrykket «morarente» byttet ut med «forsinkelsesrente» i hele loven. Loven fikk etter dette også sitt nåværende mest anvendte kortformnavn – forsinkelsesrenteloven.
Forsinkelsesrenteloven §§ 2 a, 2 b og 3 a, samt deler av 4 a, kom inn i loven 16. mars 2013, som følge av europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/7/EU av 16. februar 2011 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner. Direktivet inneholder bestemmelser som har til formål å styrke kreditors rettsstilling ved forsinket betaling i handelsforhold. Direktivet erstattet europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner. Forarbeidene til lovendringen er gitt i Prop. 150 L (2011–2012). Disse bestemmelsene kommer ikke til anvendelse der skyldneren er forbruker, se § 4 bokstav d. Direktiv 2011/7/EU er av EU-kommisjonen nå foreslått erstattet av forordning COM (2023) 533 om kamp mot forseinka betaling i handelshøve. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslaget på høring med høringsfrist 11. april 2024.
Av litteratur om loven kan nevnes
Trygve Bergsåker, Pengekravsrett, 4. utg., Gyldendal, 2019
Viggo Hagstrøm mfl., Obligasjonsrett, 3. utg., Universitetsforlaget, 2021
Peter Hallsteinsen, Alminnelig obligasjonsrett, Gyldendal, 2018
Jo Hov og Alf Petter Høgberg, Obligasjonsrett, 2. utg., Papinian, 2017
Olav Torvund, Pengekravsrett, Tano Aschehoug, 1997
Kai Krüger, Pengekrav, 2. utg., Universitetsforlaget, 1984