Kari Birkeland
Førsteamanuensis i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI
Førsteamanuensis i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI
Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. september 1993. Før den tid var adgangen til å påta seg regnskapsføreroppdrag uregulert.
Forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere m.v. (regnskapsførerforskriften) er med hjemmel i loven fastsatt av Finanstilsynet.
Forskrift 1. februar 2012 nr. 111 om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker er med hjemmel i loven fastsatt av Finansdepartementet.
Myndighet etter loven er lagt til Finanstilsynet og omhandler blant annet tildeling og tilbakekall av autorisasjon, jf. §§ 4, 6, 7 og 8.
Regnskapsførerloven regulerer autorisasjonsordningen for regnskapsførere og regnskapsførerselskap som påtar seg oppdrag for andre i næring. Den regulerer også det offentliges mulighet til å gripe inn ved regnskapsførers pliktovertredelser ved både administrative tiltak og straff. I tillegg til å regulere vilkårene for autorisasjon regulerer loven dokumentasjonskrav og regnskapsførers taushetsplikt.
Eksterne regnskapsførere utfører en stor del av regnskaps- og økonomifunksjonen i små og mellomstore regnskaps- og bokføringspliktige virksomheter. Det stilles til dels stenge og omfattende krav til den næringsdrivendes kompetanse både innen regnskap, bokføring, skatt og avgift.
Lovens formål er å ivareta de næringsdrivendes behov for faglig og yrkesetisk kvalitet i regnskapsførertjenestene som ytes. Autorisasjonsordningen skal sikre en faglig standard for alle regnskapsførere, noe som bidrar til å sikre allmennhetens tillit til bransjen. Autorisasjonsordningen kan også bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og medvirke til at myndighetene gis et godt kontrollgrunnlag overfor de næringsdrivende.
Forarbeidene til regnskapsførerloven er NOU 1983: 20 Regulering av regnskapsføreryrket, Ot.prp. nr. 51 (1992–93) Om lov om autorisasjon av regnskapsførere og Innst. O. nr. 116 (1992–93) Innstilling fra forbruker- og administrasjonskomiteen om lov om autorisasjon av regnskapsførere.
Regnskapsførerloven har gjennomgått flere endringer. Den mest omfattende var ved revisjon av regnskapsførerloven med tilhørende forskrift i 2006. Lovendringsforslaget ble fremmet i Ot.prp. nr. 44 (2005–2006) kapittel 2 og 3 og Innst. O nr. 44 (2005–2006) kapittel 2 og 3. Endringene trådte i kraft 1. juli 2006 og besto i hovedsak av økning av utdanningskravet til bachelorgrad i økonomi og administrasjon, innføring av god regnskapsføringsskikk som rettslig standard og utvidede krav for autorisasjon av selskaper.
Av forarbeider til øvrige endringer av loven kan nevnes Ot.prp. nr. 70 (2008–2009) Om lov om tjenestedirektivet (tjenesteloven), Prop. 107 L (2011–2012) Endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m. og Prop. 142 L (2014–2015) Lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.
Regnskapsførerloven av 1993 er opphevet og erstattet av lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven). Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Forarbeidene til regnskapsførerloven av 2022 er NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven. Forslag til ny lov om regnskapsførere og Prop. 130 L (2021–2022) Lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven). Loven viderefører i stor grad reguleringen i regnskapsførerloven av 1993, men med enkelte endringer og tilpasninger til dagens regnskapsførervirksomhet: Endringene og tilpasningene gjelder blant annet at reguleringen rettes i større grad mot regnskapsforetak, og enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder for revisjonsforetak, se revisorloven § 1-2 første og annet ledd og § 6-3. Videre stiller regnskapsførerloven av 2022 krav til organisering av regnskapsforetakene og krav til kvalitetsstyring, se kapittel 4. Tittelen for godkjente regnskapsførere er endret til «statsautorisert regnskapsfører», jf. § 2-3. Det er også innført skjerpede krav til skikkethet, jf. § 3-3, i likhet med som i revisorloven § 3-4. Krav til skikkethet gjelder også for eiere og styremedlemmer i regnskapsforetak, jf. § 2-2 første ledd bokstav c. Kravene til etterutdanning er mer fleksible i form og innhold, jf. § 3-4. Det er også innført en bestemmelse om at Finanstilsynet kan ilegge regnskapsforetak og statsautoriserte regnskapsførere overtredelsesgebyr, jf. § 6-3.
Av relevant juridisk litteratur kan nevnes
Knut Høylie, Roy Kristensen og Hanne Opsahl, God regnskapsføringsskikk, 3. utg., Gyldendal, 2015.
Roy Kristensen, «God regnskapsføringsskikk», i Harald Benestad Anderssen og Tore Bråthen, red., Moderne forretningsjus III. Fagbokforlaget, 2016 s. 267–278.
Kari Birkeland, «Autorisert regnskapsfører – rolle og ansvar», i Tonny Stenheim og Kari Birkeland, red., Festskrift til Hans Robert Schwencke, Gyldendal, 2020 s. 43–64.
Sentralt for forståelsen av innholdet i god regnskapsføringsskikk er standarden God regnskapsføringsskikk (GRFS) av 14. juni 2014, sist oppdatert juni 2017. GRFS er utarbeidet av Regnskap Norge, Økonomiforbundet og Den norske Revisorforening.