Kari Birkeland
Førsteamanuensis i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI
Førsteamanuensis i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI
Lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere. EØS-retten har ikke regler om ekstern regnskapsføring.
Forskrift 16. desember 2022 nr. 2270 (regnskapsførerforskriften) er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i regnskapsførerloven §§ 2-6, 3-1, 3-2 og 8-2.
Forskrift 1. februar 2012 nr. 111 om klagenemnd for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker er fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i regnskapsførerloven § 7-1.
Bakgrunnen for ny regnskapsførerlov var i hovedsak behovet for en helhetlig gjennomgang av regnskapsførerloven for å vurdere mulige endringer i lys av utviklingen siden 1993. Lovutvalget, som var felles for revisor- og regnskapsførerloven, hadde også som mandat å foreta en overordnet vurdering av forholdet mellom de to profesjonene, der deres rolle, funksjon og grensesnitt skulle klargjøres. I tillegg skulle lovutvalget vurdere behovet for samordning av reglene i revisor- og regnskapsførerloven og om det var hensiktsmessig å integrere de to lovene i en felles lov. Utvalgets vurdering av forholdet mellom revisor- og regnskapsprofesjonen er gjort i NOU 2017: 15 kapittel 3. Utvalget gikk inn for å opprettholde løsningen med egne lover for henholdsvis regnskapsførere og revisorer, noe departementet fulgte opp, se Prop. 37 LS (2019–2020) kapittel 3. Det er likevel enkelte fellestrekk for de to profesjonene, som blant annet vilkår for godkjenning, krav til etterutdanning, krav til oppbevaring og dokumentasjon, regler om taushetsplikt, regler om tilsyn, tilbakekall av godkjenning og suspensjon av godkjenning, klagebehandling og sanksjoner og krav til Finanstilsynets saksbehandling.
Lovens formål er å ivareta de næringsdrivendes behov for faglig og yrkesetisk kvalitet i regnskapsførertjenestene som ytes. Godkjenningsordningen skal sikre en faglig standard for alle regnskapsførere, noe som bidrar til å sikre allmennhetens tillit til bransjen. Ordningen kan også bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og medvirke til at myndighetene gis et godt kontrollgrunnlag overfor de næringsdrivende. Eksterne regnskapsførere utfører en stor del av regnskaps- og økonomifunksjonen i små og mellomstore regnskaps- og bokføringspliktige virksomheter. Det stilles til dels stenge og omfattende krav til den næringsdrivendes kompetanse både innen regnskap, bokføring, skatt og avgift.
Regnskapsførerloven gjelder adgangen til å føre regnskap for andre i næring (kapittel 1). Den regulerer godkjenningsordningen og kvalifikasjonskravene for regnskapsførere, og regnskapsførerforetak som påtar seg oppdrag for andre i næring (kapittel 2 og 3). Videre regulerer loven organisering av virksomheten, taushetsplikt og krav til regnskapsføreroppdrag som blant annet oppdragsavtaler, dokumentasjon og god regnskapsførerskikk (kapittel 4 og 5). Loven regulerer også det offentliges mulighet til å gripe inn ved regnskapsførers pliktovertredelser ved både administrative tiltak og straff (kapittel 6).
Myndighet etter loven er lagt til Finanstilsynet og omfatter blant annet tildeling og tilbakekall av godkjenning, jf. §§ 2-2 og 2-3, samt §§ 6-1 til 6-4. Finanstilsynets vedtak kan påklages til Klagenemnd for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker, jf. § 7-1, jf. forskrift 1. februar 2012 nr. 111.
Forarbeidene til regnskapsførerloven er NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven og Prop. 130 L (2021–2022).
Regnskapsførerloven viderefører i stor grad tidligere regnskapsførerlov av 1993, men med enkelte endringer og tilpasninger til dagens regnskapsførervirksomhet. Reguleringen er i større grad rettet mot regnskapsførerforetak, og enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder for revisjonsforetak, se revisorloven § 1-2 første og annet ledd. Loven stiller krav til organisering av regnskapsførerforetakene og til kvalitetsstyring (kapittel 4). Det er innført en bestemmelse om overtredelsesgebyr (§ 6-3). Tittelen for godkjente regnskapsførere er endret fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører» (§ 2-3). Det er også innført skjerpede krav til skikkethet (§ 3-3), i likhet med revisorloven § 3-4. Kravet til skikkethet gjelder også for eiere og styremedlemmer i regnskapsførerforetak. Kravene til etterutdanning er mer fleksible i form og innhold (§ 3-4).
Forarbeidene til regnskapsførerloven av 1993 vil fremdeles kunne være relevante for bestemmelser som er videreført i loven. Forarbeidene til regnskapsførerloven av 1993 er NOU 1983: 20 Regulering av regnskapsføreryrket, Ot.prp. nr. 51 (1992–93) Om lov om autorisasjon av regnskapsførere og Innst. O. nr. 116 (1992–93). Forarbeider til endringer av regnskapsførerloven av 1993 kan også være relevant for forståelsen av gjeldende regnskapsførerlov: Ot.prp. nr. 44 (2005–2006) kapittel 2 og 3 og Innst. O nr. 44 (2005–2006) kapittel 2 og 3, samt Ot.prp. nr. 70 (2008–2009) Om lov om tjenestedirektivet (tjenesteloven), Prop. 107 L (2011–2012) Endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m. og Prop. 142 L (2014–2015) Lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.
Av relevant juridisk litteratur kan nevnes:
Høylie, Knut, Kristensen, Roy og Opsahl, Hanne. God regnskapsføringsskikk. 3. utg., Gyldendal, 2015.
Kristensen, Roy, «God regnskapsføringsskikk»; Harald Benestad Anderssen og Tore Bråthen (red.): Moderne forretningsjus III. Fagbokforlaget, 2016 s. 267–278.
Birkeland, Kari, «Autorisert regnskapsfører – rolle og ansvar»; Tonny Stenheim og Kari Birkeland (red.) Festskrift til Hans Robert Schwencke, Gyldendal, 2020 s. 43–64.
Kaaby, Jan Terje, «Autorisasjonsplikt og godkjenningsregler», Revisjon og Regnskap nr. 3 2023 s. 54-61.
Kaaby, Jan Terje, «Organisering, taushetsplikt, regnskapsoppdrag og sanksjoner», Revisjon og Regnskap nr. 4 2023 s. 54-61.
Sentralt for forståelsen av innholdet i god regnskapsføringsskikk er Standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS) av 21. desember 2022, med ikrafttredelse 1. januar 2023. GRFS er utarbeidet av Regnskap Norge, Økonomiforbundet og Den norske Revisorforening.