Loven hører under Finansdepartementet (FIN).

Lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven eller hvvl.) implementerer fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849. Direktivet er et minimumsdirektiv, jf. fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849 artikkel 5, men den norske implementeringen benytter seg i liten grad av muligheten til å ilegge strengere forpliktelser enn det som følger av direktivet. Et unntak er definisjonen av «reell rettighetshaver», jf. § 2 første ledd bokstav e, jf. § 14, hvor den norske loven også medregner personlig nærstående. Dette er ikke et direktivkrav.

Fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849 implementerer Financial Action Task Force’s (FATF)s 40 anbefalinger. Direktivet ble supplert og endret ved femte hvitvaskingsdirektiv (EU) 2018/843. Nødvendige endringer for å hensynta dette direktivet ble gjennomført ved forskrift 31. mai 2021 nr. 1715. Endringene ble gjennomført i forskrift 14. september 2018 nr. 1324 til hvitvaskingsloven («hvitvaskingsforskriften»). Forskriftsendringene trådte i kraft 1. juli 2021, med unntak av endringene i hvitvaskingsforskriften § 1-3 femte og sjuende ledd som trådte i kraft 1. juni 2021.

Dette medfører at de veiledninger og retningslinjer som utgis av FATF, kan være relevante for forståelsen av den norske loven. Også European Banking Authority (EBA), European Securities and Markets Authority (ESMA) og European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) utgir rapporter og anbefalinger innenfor sine områder. I Norge utgir Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet nasjonal risikovurdering for Norge (NRA). Finanstilsynet utgir risikovurdering innenfor finanssektoren, og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har utgitt en veileder (Tilsynsrådets veileder 2021), sist revidert 9. september 2021, som angir relevante risikomomenter innenfor advokatsektoren. Lotteri- og stiftelsestilsynet utgir risikovurdering innenfor Lotteritilsynets område, senest datert oktober 2021. I tillegg vil typologirapporter fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) kunne gi verdifulle innspill. Relevante bransjeorganisasjoner som Finans Norge, Advokatforeningen og Revisorforeningen utgir også veiledninger innenfor sine områder. Fra et praktisk perspektiv er en rekke relevante veiledninger og kilder fra offentlige etater samlet på nettstedet www.hvitvasking.no. Enheten for finansiell etterretning (EFE), som er et nasjonalt kompetansesenter under Økokrim, utgir også rapporter, veiledninger og statistikker for rapportering. EFE er Norges «Financial Intelligence UNIT» (FIU), jf. fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849 artikkel 32.

Av litteratur nevnes spesielt Rui, Jon Petter, Gunnar Holm Ringen og Kristine Frivold Rørholt, Hvitvaskingsloven Lovkommentar. Oslo: Universitetsforlaget, 2021.

Hvitvaskingsloven oppstiller en rekke forpliktelser for ulike former for virksomhet som har det fellestrekk at de kan fungere som kanal for overføring av midler. Intensjonen er å påse at slike foretak utviser aktsomhet både i forbindelse med at de påtar seg oppdrag som innebærer bistand til overføring av midler, og i forbindelse med de konkrete transaksjonene som senere utføres.

Hvitvaskingsloven avløser lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven 2009), som avløste lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven 2003).

Den 20. juli 2021 la EU-kommisjonen frem en revidert pakke for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Pakken består av fire lovforslag:

• Det foreslås for det første en forordning som etablerer en ny EU-myndighet for antihvitvasking og terrorfinansiering.

• For det andre foreslås en forordning som tar opp i seg en rekke av de områdene som i dag er direktivfastsatt, så som kundetiltak og regler om reelle rettighetshavere samt en begrensning på kontantbetalinger på 10 000 euro.

• For det tredje foreslås det et revidert hvitvaskingsdirektiv (sjette hvitvaskingsdirektiv), som blant annet vil inneholde regler om risikovurderinger på EU-nivå og nasjonalt nivå, opprettelse av relevante registre, ansvar og oppgaver for FIUs og nasjonale tilsynsmyndigheter, og tilsynssamarbeid.

• For det fjerde foreslås det endringer i forordning (EU) 2015/847 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer, for å hensynta behovet for gjennomsiktighet knyttet til overføring av kryptovaluta.

Ambisjonen var at det nye foreslåtte regelverket skal kunne tre i kraft i EU i 2024. Pr. desember 2023 er de formelle rettsaktene imidlertid fortsatt ikke er vedtatt i EU.