Mikkel Johansen
Advokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond hører under Finansdepartementet (FIN).
Den 21. juni 2017 la Finansdepartementet frem forslag til ny lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker), se Prop. 159 L (2016–2017). Finanskomiteen avga sin innstilling den 27. februar 2018, se Innst. 137 L (2017–2018). Loven ble sanksjonert 23. mars 2018, se Lovvedtak 29 (2017–2018). Loven trådte i kraft 1. januar 2019, se kgl.res. 23. mars 2018 nr. 452.
EU vedtok våren 2014 et nytt innskuddsgarantidirektiv (direktiv 2014/49/EU). Direktivet er omtalt som et «recast» da det i stor grad viderefører det opprinnelige innskuddsgarantidirektivet fra 1994 (direktiv 1994/19/EF, se også direktivet med kommentarer i EU-Karnov) samt et endringsdirektiv fra 2009 (direktiv 2009/14/EU). Parallelt med vedtakelsen av innskuddsgarantidirektivet fra 2014 vedtok EU et nytt direktiv med regler for håndtering av kriserammede banker og kredittforetak, se BRRD (direktiv 2014/59/EU, se også direktivet med kommentarer i EU-Karnov) Begge direktivene er EØS-relevante, men er pr. februar 2026 ikke tatt inn i EØS-avtalen. Vedtakelsen av lov om Bankenes sikringsfond og revisjonen av finansforetaksloven implementerer disse to direktivene i norsk rett, og er begge basert på en utredning fra Banklovkommisjonen fra 2016 (NOU 2016: 23) samt Finansdepartementets proposisjon fra 2017 (Prop. 159 L (2016–2017)).
Direktivene gir den enkelte stat et vidt handlingsrom når det kommer til selve etableringen og utformingen av innskuddsgarantiordningen. Gjennomføringen av innskuddsgarantidirektivet har likevel gjort det påkrevd med en del organisatoriske endringer. Lov om Bankenes sikringsfond gjennomfører i all hovedsak bestemmelser knyttet til den organisatoriske reguleringen av Bankenes sikringsfond som organ. Loven bygger i stor grad på Banklovkommisjonens utkast, og som fremhevet av Banklovkommisjonens utredning fremstår disse reglene som «norske» og viderefører på flere områder regler som tidligere fulgte av finansforetaksloven kapittel 19, jf. NOU 2016: 23 s. 150. Visse endringer er likevel gjort, herunder fravikelsen av at banknæringen selv skal være representert i styret i Bankenes sikringsfond, se lovens § 3 med tilhørende noter.
Mens de organisatoriske føringene nå er skilt ut i egen lov, er selve forvaltningen av innskuddsgarantien fortsatt regulert i finansforetaksloven kapittel 19, men til dels i ny drakt. Kapittelet skiller mellom regler om henholdsvis selve garantiordningen (avsnitt I) og regler om innskuddsgarantifondet (avsnitt II) og Bankenes sikringsfonds administrative oppgaver som forvalter av Innskuddsgarantifondet og Krisetiltaksfondet (avsnitt III).