Magne Andersen
Advokat, Nordisk Legal Services
Advokat, Nordisk Legal Services
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokatfullmektig, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Professor, dr. juris, Handelshøyskolen BI
Partner, Gjelsten Herlofsen Advokatfirma AS
Vice President, Casualty and Major Claims, Skuld
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Senioradvokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Aspirant, Utenriksdepartementet
Advokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
senioradvokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, Nordisk Skibsrederforening
Dommerfullmektig, Hordaland tingrett
Advokatfullmektig, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, Norsk Sjømannsforbund
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Associate, Nordisk Skibsrederforening
Advokatfullmektig, Wikborg Rein Advokatfirma AS
senioradvokat, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, Regjeringsadvokaten
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Senior Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
Partner, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Advokat, Nordisk Skibsrederforening
Advokatfullmektig, Wikborg Rein Advokatfirma AS
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfart (sjøloven eller sjøl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Loven trådte i kraft 1. oktober 1994, jf. kgl.res. 24. juni 1994 nr. 509, og opphevet lov 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten (sjøloven av 1893).
Lovens bakgrunn er nærmere omtalt i forarbeidene, se NOU 1993: 36, Ot.prp. nr. 55 (1993–94), Innst. O. nr. 50 (1993–94), Besl. O. nr. 58 (1993–94), Odelstingsvedtak 6. juni 1994 og Lagtingsvedtak 10. juni 1994.
På en internasjonal konferanse i Hamburg 6.–31. mars 1978 ble FNs konvensjon om sjøtransport av gods (Hamburgreglene) utarbeidet og vedtatt, se The United Nations Convention on the Carriage of Goods by Sea [norsk/engelsk]. Hamburgreglene regulerer transportørens ansvar for godset, konnossementer og verneting i lasteskadesaker. Konvensjonen trådte i kraft i 1992, og dens formål var å erstatte Konnossementskonvensjonen av 1924 (Haagreglene) med tilleggsprotokollen av 1968 (Haag-Visby-reglene). Norge var allerede tilsluttet Haag-reglene og Haag-Visby-reglene (gjennomført i sjøloven 1893 kapittel 5), jf. lovendring 8. juni 1973 nr. 38.
Den 15. april 1981 fikk den norske sjølovkomiteen i oppdrag av Justisdepartementet å utarbeide forslag til nye bestemmelser i sjøloven og samtidig uttale seg om hvorvidt Norge burde slutte seg til konvensjonen om sjøtransport av gods. På samme tidspunkt startet et tilsvarende arbeid hos de svenske, danske og finske sjølovkomiteene. Den norske komiteen avga sin utredning i november 1993, se NOU 1993: 36. Både den norske, svenske, danske og finske sjølovkomiteen kom frem til samme resultat. Hamburgreglene ble ikke ratifisert, men reglene om stykkgodstransport i kapittel 13 la konvensjonens regler til grunn, så langt de var forenlige med forpliktelsene etter Haag-Visby-reglene. Pr. februar 2024 har Norge fortsatt ikke ratifisert konvensjonen.
I Ot.prp. nr. 55 (1993–94) ble det likevel fremmet forslag til endringer i sjøloven. Forslaget bygget på anbefalingene i NOU 1993: 36 og innebar en omfattende omstrukturering av lovbestemmelsene. Loven ville også få ny dato og nummer. Det ble videre foreslått nye regler om godsbefordring til sjøs, herunder et kapittel om stykkgodstransport (kapittel 13) og et annet kapittel om befraktning av skip med regler for reisebefraktning, kvantumskontrakter og tidsbefraktning (kapittel 14). Ellers ble det ikke foreslått realitetsendringer i de gjeldende lovbestemmelsene. I Innst. O. nr. 50 (1993–94) ble Odelstinget anbefalt å vedta de foreslåtte endringene, og loven ble vedtatt 24. juni 1994. Den danske sjøloven ble vedtatt 16. mars 1994. Deretter fulgte den svenske sjøloven 9. juni 1994 og den finske 5. juli 1994.
Sjøloven er etter dette endret en rekke ganger. Som eksempel på nyere endringer kan det vises til lov 20. desember 2018 nr. 115, 3. mai 2019 nr. 15 og 17. april 2020 nr. 28. Det er også gitt flere forskrifter. Se blant annet forskrift 27. juni 2002 nr. 754 om skips navn, kjenningssignal, merking og hjemsted mv., forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister, forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og forskrift 11. november 2019 nr. 1492 om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven mv. De fleste bestemmelsene i loven har en tilhørende note, der du vil finne en oversikt som viser til relevante forskrifter og nyeste og mest sentrale lov- og forskriftsendringer.
Relevant juridisk litteratur fra Norge er blant annet Brækhus, Sjur. «De nordiske sjølover. Et tilbakeblikk ved 100 års jubiléet». MarIus nr. 200, 1993 s. 1–21 (MARIUS-1993-200-1), Sjørettsfondet, 1993 og Ristvedt, Per M. «Overføring av skip til norsk internasjonalt skipsregister. Prosedyrer, problemer og risikoaspekter». MarIus nr. 179, 1991.
Videre kan nevnes:
Falkanger, Thor og Hans Jacob Bull. Sjørett. 8. utg., Sjørettsfondet akademisk, 2016
Haxthow, Viktor og Jan E. Holvik. Sjølovene. 24. utg., Universitetsforlaget, 2007
Woxholth, Geir. Selskapsloven med kommentarer. 6. utg., Gyldendal Akademisk, 2005 s. 49
Sjur Brækhus. «Felleshavari hvor oppofrelser og utlegg overstiger de bidragende verdier: Havari-oppgjør og forsikringsdekning». Festskrift til Kurt Grönfoss, 1991
Brækhus, Sjur og Alex Rein. Håndbok i kaskoforsikring. 1993
Brækhus, Sjur og Alex Rein. Håndbok i P&I Forsikring. 2. utg., 1979
Selmer, Knut S. The Survival of General Average. 1958
Gjerull, P. Havari grosse: på grunnlag av York-Antwerp reglene av 1924 og norsk rett. O. F. Arnesens bok- og akcidenstrykkeri, 2. utg., 1942
Falkanger, Thor. Time limitation of cargo claims against the sea carrier. SIMPLY (nr. 309), 2003, s. 17 flg.
Støvring, Katrine. Foreldelse av lasteskadekrav, sjøl § 291. MarIus (nr. 192), 1992
Husebø, Egil Martin. Petroleumsrett: boreplattformer og andre flyttbare innretninger. Bedriftsøkonomens Forlag, 1987 (særlig kapittel 1)
Husebø, Egil Martin. Oljejuss: en innføring i norsk olje- og gassrett. Bedriftsøkonomens Forlag, 1990 (særlig kapittel 6)
Eftestøl-Wilhelmsson, Ellen. European Sustainable Carriage of Goods – The Role of Contract Law. Routledge, 2015.
På bakgrunn av at de nordiske sjølovene har flere likhetstrekk med den norske sjøloven, er også juridisk litteratur fra Sverige, Danmark og Finland av interesse. Blant annet har Nordisk Skibsrederforening siden 1900 utviklet og utgitt den nordiske domssamlingen Samling af nordiske domme i sjøfartsanliggender (ND). Domssamlingen er tilgjengelig i Lovdata Pro.
Videre kan følgende litteratur være relevant:
Tiberg, Hugo mfl. Svensk sjörätt. 2016, s. 209, 226, 294, 299
Grönfrors, Knut. Svensk rättspraxis: Sjörätt och annan transporträtt 1971–1975. Svensk Juristtidning, 1977 s. 600 flg.
Villadsen, Michael. Om forældelse af søretlige krav. Ugeskrift for Retsvesen, 1982, s. 180 flg.
Janson, Eva og Håkan Schiller. Transporträttens särskilda preskriptionsregler och deras förhållande till den allmänna preskriptionsregeln. MarIus (nr. 138), 1987
Laudrup, Alex. Suspension of Time Bars in Scandinavian Maritime Law. Essays in honour of Hugo Tiberg, Peter Wetterstein og Anders Beijer (red.), 1996
Honka, Hannu. New Carriage of Goods by Sea – The Nordic Approach. New Carriage of Goods by Sea: The Nordic Approach Including Comparisons With Some Other Jurisdictions. 1997
Lindskog, Stefan. Preskription. 2021, s. 157 flg.
Larsen, Voigt i Bredholt, Martens og Mathiasen. Søloven med kommentarer, 2012
Appel, Petter mfl. Søloven med kommentarer. 2020, s. 979 flg.
Johansson. Revisjon av York Antwerpenreglerna om gemensamt haveri, 2005
Pineus, General Average: The Practical Problems, 1985
Appel, Peter, Jesper Martens, Jens Mathiasen og Jacob Skude Rasmussen. Søloven. 5. utg., Jurist- og Økonomiforbundets forlag, 2020
Bull, Hans Jacob, Thor Falkanger og Lars Rosenborg Overby. Introduktion til søretten. 3. utg., Forlaget Thomson, 2008
Thor Falkanger, Hans Jacob Bull og Lasse Brautaset. Scandinavian maritime law. The Norwegian perspective. 4. utg., Universitetsforlaget, 2017
Sigurdsson, Gudmundur, Hans Jacob Bull og Thor Falkanger. Sjóréttur. Bókaútgáfan Codex, 2016
Ready, N.P. Ship Registration. 3. utg., London: LLP Limited, 1998
Falkanger, Thor, Hans Jacob Bull og Lasse Brautaset. Scandinavian Maritime Law – The Norwegian Perspective. 4. utg., Universitetsforlaget, 2017 punkt 2.2.8
Sæther, Mats E. Bareboat(«parallell»-)registering av skip – i jus og praksis. MarIus nr. 297, 2003.
Av engelsk og amerikansk litteratur kan det blant annet vises til:
Lowndes & Rudolf. The Law of General Average and the York-Antwerp Rules. 15. utg., 2018
Hudson & Harvey. The York-Antwerp Rules. 4. utg., 2018
Francis, Rose. General average – Law and practice. 3. utg., 2018
Buglass, Leslie J. Marine Insurance and General Average in the United States. 3. utg., 1991.
Kommentarer til relevante forordninger og direktiver finnes tilgjengelig i EU-Karnov. Se blant annet danske kommentarer til forordning (EF) 392/2009 om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer.