Lovkommentarforfattere:

Mari Kjellevold Brygfjeld, Tine Larsen og Kristine Ravlo Sand.

Loven hører under Klima- og miljødepartementet (KLD).

Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) ble vedtatt i 1977 og trådte i kraft 1. januar 1978.

Sentrale forarbeider til opprinnelig lov er NOU 1974: 37, Ot.prp. nr. 45 (1976–77) og Innst. O. nr. 82 (1976–77). Formålet med loven er å begrense og regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivsel.

Motorferdselloven har vært gjenstand for en rekke endringer siden den trådte i kraft.

Ved lov 8. juni 1984 nr. 71 ble det åpnet for snøscooterkjøring til rekreasjonsformål på vinterføre i fastlagte løyper i Finnmark og Nord-Troms. Forarbeider til endringsloven er Ot.prp. nr. 48 (1983–84) og Innst. O. nr. 62 (1983–84).

Ved lov 15. januar 1988 nr. 4 ble loven blant annet endret slik at bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag bare kan skje i samsvar med nasjonal forskrift gitt av KLD. Forarbeider til endringsloven er Ot.prp. nr. 60 (1986–87) og Innst. O. nr. 16 (1987–88). Bakgrunn for lovendringen var en økende motorferdsel i utmark som krevde en sterkere regulering på nasjonalt nivå. Nasjonal forskrift ble gitt 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften) og er senere endret flere ganger. Det er særlig gitt større adgang til rekreasjonskjøring med snøscooter, samt åpnet for elsykkel.

Ved lov 19. juni 2015 nr. 67 fikk departementet adgang til å la kommunene i forskrift fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre på nærmere vilkår. Samtidig ble det innført regler om tilsyn og overtredelsesgebyr. Forarbeider til endringsloven er Prop. 35 L (2014–2015) og Innst. 253 L (2014–2015)

Ved lov 16. juni 2017 nr. 61 ble det åpnet for en forsøksordning med såkalt «catskiing» med tyngre beltekjøretøy som frakter skikjørere til et utgangspunkt for alpin skikjøring. Inntil seks kommuner kan gis tillatelse til å iverksette forsøk. Forsøksordningen ble igangsatt vinteren 2018/2019, og forsøkene kan vare i inntil seks år uten adgang til forlengelse. Forarbeider til endringsloven er Prop. 83 L (2016–2017) og Innst. 328 L (2016–2017).

KLD (tidligere Miljøverndepartementet (MD)) har utarbeidet rundskriv T-1996-1, som avløste T-1992-5 og tidligere rundskriv om loven. Det er supplert med rundskriv T-2009-6 i tilknytning til endringsforskriften 26. juni 2009 nr. 863 og vedtakelsen av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).

Samferdselsdepartementet har 6. juni 2017 utarbeidet veileder N-2017-9001 til kommunene om regulering av fart og bruk av farvann, elver og innsjøer når det gjelder vannscootere.

Det er begrenset med juridisk litteratur om motorferdselloven. Enkelte spørsmål er behandlet i Inge Lorange Backer, Naturvern og naturinngrep. Forvaltningsrettslige styringsmidler, Universitetsforlaget, 1986. Det vises også til Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 9. utg., Universitetsforlaget, 2022 s. 495–496 og Ørnulf Røhnebæk, Miljø og jus: oversikt over norsk miljørett med innføring i jus og forvaltningsrett, Universitetsforlaget, 1995 s. 162–166.

Av litteratur som berører den strafferettslige håndhevingen av motorferdselloven, vises til Jørn Holme mfl., «Faunakriminalitet og annen naturkriminalitet», Økokrims skriftserie nr. 8, 1994 s. 15–19, jf. også Hans Tore Høviskeland, Rune B. Hansen og Jørn Holme, «Hva er miljøkriminalitet?», Økokrims skriftserie nr. 17, 2005 s. 28–29 og 32–33.