Nina Sørensen Aas
Seniorrådgiver, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Seniorrådgiver, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
seniorrådgiver, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Lov 4. september 2015 nr. 91 (postloven) hører under Samferdselsdepartementet. Loven erstattet lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven).
Postloven og tilhørende forskrift, forskrift 18. september 2015 nr. 1063 om post (postforskriften), skal legge til rette for at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser. Tilbudet skal sikre postlevering som oppfyller brukernes behov for god postlevering og service i alle deler av landet.
Postlovens bestemmelser skal sikre posttjenester av god kvalitet og blant annet sørge for at personvern, konfidensialitet og integritet for brukerne ivaretas på en betryggende måte. Pliktene som følger av postloven, herunder forsvarlig håndtering og oppbevaring av postsendinger, taushetsplikt og sikkerhet i postnettet etc., er viktige for å sikre kvaliteten på posttjenestene som tilbys, og opprettholde allmennhetens tillit til posttilbyderne og bransjen som helhet, jf. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets Veileder for tilbydere av posttjenester.
Loven inneholder bestemmelser som gjennomfører direktiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utvikling av fellesskapets indre marked for posttjenester og forbedring av disse tjenesters kvalitet (postdirektivet), som endret av direktiv 2002/39/EF av 10. juni 2002 for så vidt angår ytterligere åpning av Fellesskapets marked for posttjenester (andre postdirektiv), samt direktiv 2008/6/EF av 20. februar 2008 om endring av direktiv 97/67/EF med hensyn til full realisering av det indre marked for posttjenester i Fellesskapet (tredje postdirektiv).
Postdirektivet (direktiv 97/67/EF) er også kommentert på dansk i EU-Karnov.
Tredje postdirektiv ble vedtatt 27. februar 2008. Dato for gjennomføring av liberaliseringen av det indre markedet for posttjenester var satt til 31. desember 2010, med mulighet for enkelte navngitte medlemsstater til å utsette liberaliseringen i ytterligere to år – det vil si til 31. desember 2012.
Bakgrunnen for tredje postdirektiv var et ønske om å utnytte fordelene ved det indre markedet for posttjenester fullt ut gjennom en full liberalisering av hele markedet. Posttjenester i Fellesskapet er regulert gjennom postdirektivet fra 1997 (direktiv 97/67/EF) med to endringsdirektiv – som sikter på å gi borgerne posttjenester av høy kvalitet. Direktivet har tjenestekvalitet som mål, gjennom åpning av markedet ved gradvis å redusere omfanget av eneretten (fra 2006 redusert til 50 gram). Det tredje direktivet var det siste steget i en lang reformprosess, hvor man allerede hadde sett at store deler av det europeiske postmarkedet var blitt liberalisert. Direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst fem dager i uken til overkommelige priser i hele territoriet. Se mer om implementeringen i EØS-notat 22. juni 2020.
I forbindelse med implementeringen av tredje postdirektiv benyttet Norge seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen artikkel 102. Avgjørelsen om reservasjon ble reversert da Solberg-regjeringen meddelte EU-siden på EØS-rådets møte 19. november 2013 at Norge ville innta tredje postdirektiv i EØS-avtalen, jf. EØS-notat 22. juni 2020.
Samferdselsdepartementet sendte utkast til ny postlov og postforskrift på høring 22. oktober 2014. Se videre Prop. 109 L (2014–2015) Lov om posttjenester (postloven) og Innst. 314 L (2014–2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven).
Ifølge Prop. 109 L (2014–2015) punkt 1.1 skulle loven implementere EUs tredje postdirektiv og medføre full liberalisering av postmarkedet. Posten Norge AS’ (Postens) (nå Posten Bring AS ved navnendring med virkning fra 6. juni 2023) enerett på distribusjon av brev under 50 gram ble opphevet. Det ble dermed åpnet for fri konkurranse for pakker og brev under 50 gram. Enhetsporto for enkeltsendinger ble opprettholdt for å sikre et likeverdig posttilbud for folk flest over hele landet. Loven opphevet Postens monopol og innførte tilgangsregulering for å legge til rette for konkurranse, jf. Prop. 109 L (2014–2015) punkt 1.4. På bakgrunn av nedgang i brevvolumene ble kravet til utlevering av postsendinger redusert fra seks til fem dager i uken.
Postloven og postforskriften trådte i kraft 1. januar 2016.
Tredje postdirektiv ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2020, jf. https://www.efta.int/sites/default/files/documents/legal-texts/eea/other-legal-documents/adopted-joint-committee-decisions/2020%20-%20English/136-2020.pdf.
Enkelte bestemmelser i postloven har siden ikrafttredelsen blitt endret.
Prop. 122 L (2016–2017) Endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer) inneholdt forslag til endring i kostnadsfordelingen for etablering, utvikling og drift av sonenøkkelsystem for posttilbydere. Se nærmere omtale av sonenøkler i postloven § 4 nr. 9. Lovendringene sikrer bedre tilgang til eksisterende sonenøkler for postkasseanlegg og inngangsdører og legger til rette for bedre konkurranse i postmarkedet. Det ble også gjennomført enkelte andre endringer i postloven: opphevelse av § 55 om ekspropriasjon, som ble ansett overflødig, endring i § 19 om utleveringspostkasse og i § 53 om gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og justering av § 11 om produktregnskap og § 49 om overtredelsesgebyr. Se også Innst.291 L (2016–2017) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer).
Prop. 102 L (2018–2019) Endringer i postloven (antall omdelingsdager) inneholdt forslag om å redusere kravet til leveringspliktige posttjenester fra distribusjon fem dager i uken til distribusjon annenhver dag, mandag til fredag, i en toukers syklus. Forslaget gjaldt endringer i postloven §§ 7 og 8. Distribusjon fra Post i Butikk og postbokser ble foreslått opprettholdt til fem dager i uken. Bakgrunnen for forslaget var det sterkt fallende brevvolumet. Forslaget ble vedtatt i tråd med proposisjon og innstilling, se Innst.302 L (2018–2019) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i postloven (antall omdelingsdager.
Prop. 4 LS (2022–2023) Endringer i postloven (tilbyderbegrepet, pakkepostforordningen, brukerklagenemnd, offentlig postnummersystem og politiattest) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 246/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/644 om pakkeleveringstjenester over landegrensene (pakkepostforordningen), som ble lagt frem 21. oktober 2022, inneholdt forslag til endringer i postloven om presisering av tilbyderbegrepet, opphevelse av bestemmelsen om brukerklagenemnd og endring av klagemyndighet, forvaltningsansvaret for det offentlige postnummersystemet og bestemmelsen om politiattest. Det ble også foreslått at Stortinget samtykket til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordning (EU) 2018/644 (pakkepostforordningen). Prop. 4 LS (2022–2023) ble imidlertid trukket 17. mars 2023, jf. Meld. St. 12 (2022–2023), ettersom flere av høringsinstansene var uenige i de språklige endringene knyttet til presiseringen av tilbyderbegrepet. Ny Prop. 81 LS (2022–2023) Endringer i postloven (pakkepostforordningen, brukerklagenemnd, offentlig postnummersystem og politiattest) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 246/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/644 om pakkeleveringstjenester over landegrensene (pakkepostforordningen) ble fremmet 31. mars 2023.
Prop. 102 L (2022–2023) Endringar i postloven (heimel for innhenting av opplysningar som er omfatta av teieplikt i Folkeregisteret) inneholdt forslag til endring i postloven om etablering av hjemmel for leveringspliktig tilbyder av posttjenester til å innhente opplysninger som er omfattet av taushetsplikten i Folkeregisteret.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er utøvende tilsyns- og forvaltningsmyndighet for tjenester innenfor post i Norge. Nkom er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Imidlertid har Samferdselsdepartementet fagansvaret for saker på postområdet. Nkom har som overordnet mål å legge til rette for et likeverdig og sikkert tilbud av post over hele landet og sikre at postregelverket overholdes, se undersiden om post på Nkoms hjemmesider.
Postmarkedet er i endring, med stekt fallende brevvolumer og en økning i pakkemarkedet. Nye kundepreferanser har oppstått gjennom digitalisering, e-handel og økt brukt av pakkepost og delingsøkonomi, kombinert med forventninger til både hastighet og hyppighet på leveringene. Utviklingen er preget av blant annet høyere forventning fra kunder, som resulterer i mer skreddersydde inn- og utleveringsmetoder.
Postloven grenser mot lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler (vegfraktloven) § 2, som sier at vegfraktloven ikke gjelder for befordring som omfattes av postloven.
Det er ikke nevneverdig faglitteratur eller rettsavgjørelser om det nåværende postmarkedet.