Bjørn Edvard Engstrøm
Tidligere lagdommer i Borgarting lagmannsrett
Tidligere lagdommer i Borgarting lagmannsrett
juridisk direktør, Aimo Park
Forskriften, med vedlegg 1 om skilting, er gitt ved kongelig resolusjon 18. mars 2016 nr. 260. Den er først og fremst gitt med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, om vilkårsparkering til allmennheten mv., slik § 8 ble utformet ved lovendring 4. september 2015 nr. 90, i kraft 1. januar 2017, jf. Prop. 93 L (2014–2015). Forskriftens korttittel er parkeringsforskriften. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017.
Parkeringsforskriften hører under Samferdselsdepartementet (SD). Departementet har myndighet etter forskriftens § 66 til å gjøre endringer i forskriften. Denne myndigheten er delegert til Vegdirektoratet ved forskrift 10. juni 2016 nr. 612.
Parkeringsforskriften ble endret i flere paragrafer og i vedlegg 1 ved forskrift 24. november 2023 nr. 1950, i kraft 4. desember 2023.
Parkeringsforskriften innebærer en felles regulering av både offentlig (ofte kommunal) og privat parkeringsvirksomhet.
Med uttrykket «parkering» forstås enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt fra parkeringsbegrepet er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing, jf. definisjonen i forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 1 nr. 1 bokstav k, som også legges til grunn ved tolking og anvendelse av parkeringsforskriften. Den samme definisjonen fremkommer også av parkeringsforskriften § 2 bokstav b, som ble tilføyd ved forskriftsendringen 24. november 2023 nr. 1950. Frem til denne forskriftsendringen hadde parkeringsforskriften ingen egen definisjon av begrepet «parkering».
Begrepet «vilkårsparkering» er et nytt begrep innført med parkeringsforskriften. Med dette begrepet menes «parkering mot betaling, med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt, på oppstillingsvilkår, med krav om parkeringstillatelse for forflytningshemmede eller på andre vilkår», jf. parkeringsforskriften § 2 bokstav a.
Privat vilkårsparkering (herunder avgiftsparkering) var før 1. januar 2017 ikke underlagt særskilt offentlig regulering, jf. blant annet tidligere forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 2, der det uttrykkelig fremgår at regelverket ikke begrenset grunneiers rett til utleie av grunn til parkering på privatrettslig grunnlag. Privat avgiftsparkering ble utøvd etter alminnelige avtalerettslige prinsipper og retningslinjer, blant annet fastlagt gjennom rettspraksis. Vegtrafikkloven § 8 med parkeringsforskriften innebærer fra 1. januar 2017 begrensninger i den private eiendomsretten. Begrensingene ble likevel ikke ansett å gå lenger enn nødvendig, jf. Prop. 93 L (2014–2015) punkt 4.1.
Parkeringsnæringen har vært i en stadig utvikling, både i omfang og organisering. Dette synliggjøres blant annet i endring av markedsandelene mellom offentlige og private parkeringsvirksomheter. Tidligere var dette et marked med tilnærmet bare offentlige virksomheter, mens private parkeringsvirksomheter i dag har den klart største delen av markedet (målt i antall plasser tilgjengelige for allmennheten). Siden bare kommunal avgiftsparkering tidligere var offentlig regulert, fremsto tjenestene på de enkelte parkeringsområdene som ulike for publikum når det gjelder vilkår for parkering, reaksjon ved overtredelse av parkeringsvilkårene, klagemulighet mv. For parkeringsvirksomhetene innebærer ulike rammebetingelser blant annet konkurranseforskjeller, samordningshindre og begrensninger i muligheten til å ta i bruk ny teknologi.
Det var et klart behov for et samordnet regelverk for blant annet å ivareta publikums interesser og skape mer like konkurransevilkår for de ulike aktørene. I Prop. 93 L (2014–2015) kapittel 1 heter det blant annet om formålet med det nye parkeringsregelverket:
«Formålet med et nytt felles parkeringsregelverk er å sikre en forutsigbar og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet, herunder at parkeringstilbudet er universelt utformet, og at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt (uavhengig av hvem som tilbyr parkering). Formålet er videre å sikre likere konkurranseforhold mellom kommunal og privat parkeringsvirksomhet og å tilrettelegge for tilsyn med virksomhetene.»
Parkeringsnæringen, publikum og særlige interessegrupper hadde lenge gitt uttrykk for behovet for en helhetlig parkeringsregulering. Store deler av parkeringsnæringen tok initiativ til harmonisering ved sammenslåing i en felles bransjeorganisasjon: Norges Parkeringsforening (Norpark). I samarbeid med Forbrukerombudet utarbeidet Norpark Standardvilkår for privat parkeringshåndhevelse og opprettet en frivillig klagenemnd for rettslige parkeringstvister. Dette regelverket er ikke lenger relevant.
Parkeringsforskriften omhandler i første rekke vilkårsparkering for allmennheten (for alle og enhver), jf. parkeringsforskriften § 2 bokstav a. «Vilkårsparkering» betyr parkering på gitte vilkår, for eksempel mot betaling, med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt eller med krav om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det kan også være andre vilkår, for eksempel at parkering skal skje innenfor oppmerket felt eller med krav om fremlagt parkeringsbevis.
Parkeringsforskriften gjelder for vilkårsparkering av motorvogn på veg åpen for alminnelig ferdsel. Den gjelder for både offentlige og private parkeringstilbud. Parkeringstilbudet må som nevnt være for allmennheten. Dette medfører at parkering reservert for særskilte grupper faller helt eller delvis utenfor forskriften, se nærmere parkeringsforskriften § 3 om virkeområdet for forskriften. Med «områder reservert for ‘særskilte grupper’» menes for eksempel parkeringsområde reservert for ansatte eller beboere og hvor en tilfeldig motorvognfører ikke har adgang til å parkere. Særskilt gruppe vil også omfatte for eksempel gjesteparkering hvor fører må fremlegge et særskilt gjestebevis bak frontruta, som kun gjester med tilknytning til stedet eller personer som besøkes har rett til å benytte.
Håndhevelse av stans- og parkeringsforbud som følger av vegtrafikkloven, trafikkreglene eller skilt i skiltforskriften, omfattes ikke av parkeringsforskriften som vilkårsparkering, men reguleres i en egen forskrift 18. mars 2016 nr. 261 om offentlig parkeringsgebyr. Dette omfatter for eksempel stans eller parkering i en uoversiktlig kurve, stans på fortau, i vegkryss eller nærmere enn fem meter fra vegkrysset, jf. trafikkreglene § 17. Stans eller parkering i slike situasjoner anses ikke som vilkårsparkering. Forskriften om offentlig parkeringsgebyr avløste tidligere forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.
Alle som ønsker å tilby vilkårsparkering, må registrere virksomheten og parkeringsområdene i et sentralt register i Statens vegvesen, jf. parkeringsforskriften kapittel 4.
Parkeringsvirksomheter og opplæringstilbydere skal betale gebyr for å dekke kostnader Statens vegvesen har ved å forvalte parkeringsforskriften, jf. forskrift 6. desember 2016 nr. 1456 om gebyr for parkeringsvirksomhet og opplæringstilbydere (gebyrforskriften).
Forskriftens vedlegg 1 regulerer skilting av vilkårsparkering. Skiltene som beskrives i dette vedlegget, er å regne som offentlige og er obligatorisk å benytte ved regulering av vilkårsparkering som tilbys allmenheten. Skiltsymbolene og betydningen av disse er i all hovedsak lik det som fremkommer i skiltforskriften, som regulerer øvrige offentlige skilter.
Det er opprettet en faggruppe i Statens vegvesen, Parkeringstilsynet, som følger opp parkeringstilbyderne og ser til at de følger regelverket. I tillegg skal faggruppen behandle søknader og unntak fra forskriftens krav.
Det er med hjemmel i parkeringsforskriften opprettet en obligatorisk parkeringsklagenemnd (https://pklagenemnda.no/) for å behandle klager på ilagte kontrollsanksjoner ved feilparkeringer. Hvis klagen til parkeringsvirksomheten er blitt avslått, kan avgjørelsen klages til Parkeringsklagenemnda (PKN). Fra 1. januar 2023 er viktige og prinsipielle avgjørelser fra Parkeringsklagenemnda lagt ut på Lovdata Pro. For øvrig ligger det avgjørelser fra Parkeringsklagenemnda på nemdas hjemmeside. Forskrift 20. desember 2016 nr. 1787 inneholder bestemmelser om brukerfinansiering av Parkeringsklagenemnda.
Parkeringsklagenemnda er et selvstendig og uavhengig klageorgan og kan ikke instrueres av Statens vegvesen eller av andre organer.
Det er gitt en særskilt forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
Litteratur:
Bjørn Engstrøm, vegtrafikkloven § 8, Karnov Lovkommentarer
Bjørn Engstrøm (red.) Vegtrafikkloven. Lovkommentar, 6. utg., 2019, Universitetsforlaget. Også tilgjengelig i elektronisk, ajourført utgave på Juridika.