Bjørn Edvard Engstrøm
Tidligere lagdommer i Borgarting lagmannsrett
Tidligere lagdommer i Borgarting lagmannsrett
Forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) er fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel blant annet i vegtrafikkloven § 5 og § 6, jf. vedtak om delegering ved kongelig resolusjon 17. mars 1967 nr. 3462, som ble gitt i forbindelse med ikrafttredelsen av vegtrafikkloven.
Skiltforskriften trådte i hovedsak i kraft 1. juni 2006, jf. skiltforskriften § 47 om ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.
Statens vegvesens vegnormal N300 Trafikkskilt inneholder detaljerte opplysninger om skiltvedtak, plassering og bruk av de enkelte trafikkskiltene. De enkelte trafikkskiltene er derfor ikke kommentert nærmere.
Litt historikk
De første trafikkskiltene i Norge hadde grunnlag i veiloven av 1912 (lov 21. juni 1912 nr. 1 om veivæsenet). Her ble det i § 30 bestemt at det på visse veger kunne settes opp vegvisningsskilt og kilometermerker, men bortsett fra dette hadde loven ingen regler om trafikkskilt slik vi har i dag. De første varsels- og fareskiltene ble satt opp i 1914, etter initiativ fra Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA). Skiltene ble til og med bekostet av KNA.
I et rundskriv av 26. mars 1930 fra vegdirektøren ble det gitt bestemmelser om varselskilt. Slike bestemmelser ble også gitt av det daværende Arbeidsdepartementet 7. november 1930.
I et rundskriv fra Arbeidsdepartementet av 20. november 1933 ble det bestemt at det fra da av bare skulle settes opp trafikkskilt i samsvar med det som var fastsatt i en europeisk overenskomst fra 1931, selv om Norge ikke tiltrådte konvensjonen. For første gang ble det i rundskrivet operert med en skiltinndeling i ulike klasser, nemlig klasse I (varselsignaler/faresignaler), klasse II (forbudsskilt) og klasse III (rettledende skilt).
I trafikkreglene av 27. mai 1938 nr. 11 (almindelige regler gjeldende alt kjørende, ridende og gående trafikk) fikk bestemmelsene om trafikkskilt karakter av trafikkregler, idet det i § 46 nr. 1 ble bestemt at «alle vegfarende er pliktige til å rette seg etter varselskilt og signal som vedkommende myndighet har satt opp eller godkjent». Nærere bestemmelser om skilt ble gitt av Arbeidsdepartementet 8. juni 1938. Bestemmelsene bygget på den nevnte europeiske overenskomsten fra 1931.
Nye, samlede bestemmelser om trafikkskilt, oppmerking og signal mv. og bruken av disse ble gitt i en instruks av Samferdselsdepartementet 28. mars 1958. Disse bestemmelsene ble i praksis kalt skiltinstruksen og bygget på en internasjonal konvensjon inngått i Genève 19. september 1949, se nærmere i Ot.prp. nr. 23 (1964–65) kapittelet Internasjonalt samarbeid om vegtrafikk- og motorvognlovgivningen m.v. punkt 3.
Nye skiltregler ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 28. mars 1967, basert på et forslag fra 1965 fra Nordisk vegtrafikkomité (NVK). NVK ble oppnevnt i januar 1961. Forslaget fra NVK la grunnlaget for ensartede bestemmelser om trafikkskilt i de nordiske landene, jf. nærmere opplysninger i Ot.prp. nr. 23 (1964–65) kapittelet Internasjonalt samarbeid om vegtrafikk- og motorvognlovgivningen m.v.
En helt ny forskrift om offentlige trafikkskilt mv. (forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter)) ble gitt av Samferdselsdepartementet 10. oktober 1980, i kraft 1. mai 1981.
Oversikt og formål
Gjeldende skiltforskrift ble som nevnt fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. oktober 2005 og trådte i hovedsak i kraft 1. juni 2006, jf. skiltforskriften § 47. Skiltforskriften er gitt først og fremst med hjemmel i vegtrafikkloven § 5 annet ledd.
Skiltforskriften av 2005 avløste som nevnt den tidligere skiltforskriften, forskrift 10. oktober 1980 nr. 1. Både skiltforskriften av 2005 og skiltforskriften av 1980 har i hovedtrekk samme oppbygning med skiltserier og blant annet omtrent de samme skiltnumrene: Fareskilt er i nummerserien 100, vikeplikt- og forkjørsskilt i 200-serien, forbudsskilt i 300-serien, påbudsskilt i 400-serien, opplysningsskilt i 500-serien, serviceskilt i 600-serien, vegvisningsskilt i 700-serien, underskilt i 800-serien osv.
Gjeldende skiltforskrift bygger på et høringsutkast av 12. desember 2003 fra Vegdirektoratet, ref. 2003/29122009.
Trafikkskiltene, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger i trafikken er en viktig del av det systemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. God og riktig utført skilting, vegoppmerking osv. er en forutsetning for sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. For å kunne fylle sin oppgave må både trafikkskiltingen, vegoppmerkingen og trafikklyssignalene være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet, også i samsvar med internasjonale avtaler, nasjonalt regelverk, trafikktekniske grunnregler og god praksis.
Skiltforskriften definerer hva som er offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikksignaler. Forskriften fastsetter trafikkanordningenes form, farge og betydning og gir generelle regler for anvendelse og plassering. Offentlige trafikkskilt er også skilt fastsatt i vedlegg 1 til parkeringsforskriften.
Skiltforskriften fastsetter også hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om offentlige trafikkskilt etter skiltforskriften, vegoppmerking og signaler, og gir en rekke administrative bestemmelser om blant annet overprøving av vedtak og dekning av utgifter til skilting. Skiltforskriften retter seg altså både til trafikantene og til de myndighetene som kan anvende disse trafikkanordningene.
Det følger av vegtrafikkloven § 5 første ledd at enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og plikter å rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måten. Aktsomhetsnormen er streng, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd.
Skiltforskrift og vegnormaler
Statens vegvesen har utgitt en håndbokserie som er inntatt under fanen «fag» på hjemmesiden til Statens vegvesen. I håndbøkene er Statens vegvesens vegnormaler, retningslinjer og veiledninger inntatt.
Vegnormaler er hjemlet i lovverket og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter. Vegnormalene er kravdokumenter og er et viktig styringsverktøy.
Retningslinjer gjelder kun for riksveg og for Statens vegvesen og er hjemlet i lovverk eller i instruks fra vegdirektøren. Retningslinjene gjelder også for konsulenter og entreprenører som gjør oppdrag for Statens vegvesen.
Veiledninger er hjelpedokumenter som understøtter vegnormalene. De inneholder utdypende fagstoff utover det som står i vegnormalene og beskriver mer i detalj hvordan normalkravene kan brukes.
Skiltnormalen, N300 Trafikkskilt
For den praktiske utføringen av skilting, oppmerking og signalregulering gis det mange muligheter innenfor skiltforskriftens rammer. Skiltforskriften alene sikrer ikke den ensartede og konsekvente utforming og bruk av trafikkanordningene som er nødvendig for at de skal fungere tilfredsstillende. I skiltforskriften § 35 er derfor Vegdirektoratet gitt fullmakt til å fastsette mer detaljerte tekniske bestemmelser og retningslinjer, omtalt som «normaler».
For offentlige trafikkskilt gjelder Vegnormal N300 Trafikkskilt (Skiltnormalen), som er inndelt i fem deler. Del 1 er fellesbestemmelser. Det nevnes blant annet at del 2 er om fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt, og at del 3 er om forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og skilt med trafikksikkerhetsinformasjon.
Skiltnormalen er tekniske bestemmelser og retningslinjer som gjelder for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking. Bestemmelsene anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene. Normalene retter seg til vedtaksmyndighetene og har ikke rettsvirkning for trafikantene, jf. Vegnormal N300 Trafikkskilt del 1 Fellesbestemmelser side 10 hvor det heter:
«Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.
Normalene retter seg til vedtaksmyndighetene, og har ikke rettsvirkning for trafikantene.»
Skiltnormalens status som bindende bestemmelser innebærer at skiltmyndighetene skal følge de anvisninger som gis i normalen, og at Vegdirektoratet som overordnet forvaltningsorgan kan gi de lokale skiltmyndighetene pålegg om å bringe feilaktig skilting i samsvar med normalen.
Internasjonale avtaler om trafikkskilt mv.
Formålet med internasjonale avtaler er å lette den internasjonale vegtrafikken og fremme trafikksikkerheten over landegrensene gjennom mest mulig ensartede trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikksignaler. De gjeldende avtalene er:
Konvensjon om vegtrafikkskilt og signaler, Wien 1968 (Wien-konvensjonen)
Avtale om vegtrafikkskilt og signaler, Genève 1971 (Europa-avtalen)
Protokoll om vegoppmerking, Genève 1973 (Oppmerkingsprotokollen)
Europeisk avtale om internasjonale hovedtrafikkårer, Genève 1975 (Europavegavtalen)
Avtalene administreres av FNs økonomiske kommisjon for Europa (United Nations Economic Commission for Europe, ECE). Hensynet til avtalene ved utformingen og anvendelsen av vårt eget nasjonale skiltsystem ivaretas av Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet gjennom forskrifter og normalbestemmelser.
Litteratur
Bjørn Edvard Engstrøm, red., Vegtrafikkloven. Lovkommentar, 6. utg., Universitetsforlaget, 2019, med kommentarer til vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriften. Boken er også tilgjengelig i elektronisk utgave på Juridika.no.