Helene Rolin
Utreder, Høyesterett
Utreder, Høyesterett
Dommerfullmektig, Oslo tingrett
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Loven trådte i kraft 1. mars 1983.
Rettsgebyr er betaling for de tjenester rettsapparatet yter. Det er altså ikke tale om en form for beskatning eller avgift til statskassen, jf. Ot.prp. nr. 18 (1982–83) s. 6. Størrelsen på gebyret er forsøkt fastsatt slik at det samsvarer med arbeidet som forretningen antas å medføre. Dette er ikke helt vellykket, slik at gebyret ofte vil gi underdekning.
Rettsgebyrloven erstattet lov 18. desember 1959 nr. 11 om betaling for rettsforretninger (sportelloven). «Sportel» er en gammel betegnelse for betaling til en offentlig ansatt for utførelse av offentlige tjenester.
Lovens sentrale forarbeider er Ot.prp. nr. 18 (1982–83).
Loven har blitt endret svært mange ganger. De fleste av disse lovendringene har vært nødvendige kun på grunn av endringer i øvrige lover, for eksempel ved innføringen av den nye arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21). De øvrige lovendringene er i hovedsak økonomisk begrunnet, se for eksempel lov 22. desember 2021 nr. 166 om endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyrer), hvor blant annet gebyret for forliksklage og begjæring om utlegg ble nedjustert til statens selvkost.
Av lovendringer som har hatt materiell betydning, kan det blant annet vises til følgende:
Ved lov 29. juni 1990 nr. 47 om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr og enkelte andre lover ble §§ 5 a, 5 b, 23 a og 27 a endret, slik at avgjørelser etter rettsgebyrloven skal kunne overprøves. Se Ot.prp. nr. 49 (1989–90).
Ved lov 9. januar 1998 nr. 3 om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr ble blant annet § 7 endret for å gjøre gebyrreglene for behandling av saker ved forliksrådet enklere og klarere. Videre ble det gitt fritak for gebyr i tre nye tilfeller: når en sak avvises på grunn av manglende gebyrbetaling, når det begjæres utlegg for tvangsbot etter barneloven § 42 og § 48, og når det begjæres midlertidig avgjørelse i saker om ektefellebidrag. Se Innst. O. nr. 10 (1997–98).
I lov 14. desember 2001 nr. 96 om endring i lov om rettsgebyr (differensiering av rettsgebyret) ble § 8 endret slik at rettsgebyret for hovedforhandling ble differensiert, slik at gebyret ble høyere hvis rettsmøte gikk over flere dager. Se Innst. O. nr. 10 (2001–2002).
I lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift ble § 26 endret slik at det ble innført rettsgebyr for domstolens behandling av forskjellige problemstillinger i forbindelse med voldgiftssaker. Se Innst. O. nr. 51 (2003–2004).
I lov 16. desember 2016 nr. 95 om endringer i rettsgebyrloven (forskriftshjemmel for justering av rettsgebyret) ble § 1 endret slik at rettsgebyrsatsen ikke lenger fremgikk av loven, men heller av forskrift. Se Innst. 100 L (2016–2017).
Justisdepartementet har i rundskriv G-1998-29 gitt kommentarer til hver enkelt bestemmelse i loven slik den lød i 1998.
Rettsgebyrloven suppleres av forskrift 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven m.m. (rettsgebyrforskriften).
Av litteratur om loven kan nevnes
Nils Erik Lie, Rettsgebyrloven, Universitetsforlaget, 2020
Ernst Moe, Rettsgebyrloven i praksis, Ad Notam Gyldendal, 1999
Se også lovkommentarene til rettsgebyrloven ved Michael Lindström på Rettsdata.no, og kommentarene til rettsgebyrforskriften.