Thomas Frøberg
førstestatsadvokat, Riksadvokaten
førstestatsadvokat, Riksadvokaten
Professor, Universitetet i Stavanger
Professor, Universitetet i Oslo
Førstestatsadvokat, Riksadvokaten
Lovkommentarforfattere:
Thomas Frøberg, Gert Johan Kjelby, Anders Løvlie og Runar Torgersen
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven eller strpl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Den trådte i kraft 1. januar 1986, og avløste lov 1. juli 1887 nr. 5 om rettergangsmåten i straffesaker og opphevet samtidig den særlige regulering i lov 21. februar 1947 nr. 2 om rettergang i landssviksaker.
Loven regulerer behandlingen av ordinære saker om straff og enkelte andre krav, som enten ligger straff nær (lovens § 2) eller springer ut av den straffbare handling saken gjelder (lovens § 3). Loven regulerer dels etterforsking av straffesaker, dels rettergang, foruten enkelte andre særlige forhold, herunder inngrep med preventivt formål. For domstolsbehandlingen suppleres loven av reglene i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven eller dl.). Særlige prosessregler følger av Grunnloven §§ 86–87, jf. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker (riksrettergangsloven eller riksrgl.). Se også domstolloven kap. 7 og 10 om det såkalte rettergangspolitiet (dvs. dommerbeføyelser for å sikre ro og verdighet under rettsmøter) og rettergangsstraff.
Frem til 1. januar 1997 gjaldt lov 6. mai 1921 nr. 1 om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid, for slike saker, jf. lov 24. juni 1994 nr. 36 og res. 13 juni 1997 nr. 573. Se nå strpl. kap. 33–36 og lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven eller disipl.).
Straffeprosessloven er endret en lang rekke ganger (se endringsfanen i Lovdata og noter til de enkelte bestemmelser).
Det foreligger et forslag til ny straffeprosesslov, se NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Utredningen er fulgt opp i bl.a. Prop. 142 L (2018–2019) Endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet m.m.) og Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.).
De opprinnelige forarbeidene er Innstilling om rettergangsmåten i straffesaker fra Straffeprosess-lovkomitéen (NUT 1969: 3 – Innstilling 1969), Ot.prp. nr. 35 (1978–79), Innst. O. nr. 37 (1980–81) og forhandlinger i Odelstinget (1980–81) s. 320–399 og forhandlinger i Lagtinget (1980–81) s. 56.
Forarbeidene til ikraftsettingsloven, lov 14. juni 1985 nr. 71 om ikraftsetting og endring, er NOU 1980: 28 Varetektsfengsling, Ot.prp. nr. 53 (1983–84), Ot.prp. nr. 35 (1984–85) og Innst. O. nr. 72 (1984–85).
Midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., LOV-2020-05-26-47, oppheves 1. desember 2021 ifølge LOV-2021-05-28-46.
Av større lovendringer etter ikrafttredelsen nevnes særlig:
– Lov 5. juni 1992 nr. 52 om endringer i straffeprosessloven (telefonavlytting i narkotikasaker)
– Lov 11. juni 1993 nr. 80 (to-instansreformen), i kraft 1. august 1995. Se NOU 1992: 28 To-instansbehandling, anke og juryordning, Ot.prp. nr. 78 (1992–93), Innst. O. nr. 137 (1992–93) og forhandlinger i Odelstinget (1992–93) s. 951–976 og forhandlinger i Lagtinget (1992–93) s. 81–82. Jury-ordningen ble opphevet ved lov 16. juni 2017 og reglene om ubetinget ankerett i 6-årssaker ble opphevet ved lov 21. juni 2019 nr. 51.
– Lov 3. desember 1999 nr. 82 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterforskningsmetoder m.v.), jf. NOU 1993: 3 Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen og Metodeutvalget i NOU 1997: 15 Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet.
– Lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte).
– Lov 21. juni 2013 nr. 82 om endringer i politiregisterloven mv.
– Lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) og lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), jf. Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.
– Lov 19. juni 2015 nr. 65 (straffelovens ikrafttredelseslov).
– Lov 1. november 2019 nr. 71 om endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet).
Praktisk viktige sentrale forskrifter
I medhold av § 28, forskrift 6. juli 2001 nr. 757 om offentlighet i rettspleien.
I medhold av § 62 (mfl.)
– Påtaleinstruksen, fastsatt ved forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten, jf. rundskriv G-1985-205 fra Justis- og politidepartementet og NOU 1984: 27 Ny påtaleinstruks.
– Forskrift 14. desember 2012 nr. 1227 om internasjonalt samarbeid i straffesaker.
– Forskrift 18. oktober 2019 nr. 1388 til arrestordreloven (arrestordreforskrifta).
I medhold av § 239 a femte ledd og § 239 f tredje ledd, forskrift 24. september 2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).
I medhold av § 23, § 28 og § 331 (mfl.), forskrift 28. september 2018 nr. 1471 om opptak i retten.
I medhold av § 78, § 107 og § 107 d (mfl.), forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. og forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (Stykkprisforskriften).
I medhold av § 93 c annet ledd (mfl.), forskrift 12. august 2011 nr. 835 om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.
Litteratur
De mest brukte generelle fremstillinger av straffeprosessrett er Johs. Andenæs, Norsk straffeprosess, 4. og samlet utgave ved Tor-Geir Myhrer. Universitetsforlaget 2009 (Andenæs/Myhrer 2009), Jo Hov, Rettergang I og II. Papinian 2010 (Hov I og II 2010), Erik Keiserud, Knut Erik Sæther, Morten Holmboe, Hans-Petter Jahre, Magnus Matningsdal og Jarle Golten Smørdal, Straffeprosessloven. Lovkommentarer bind I og II, 5. utgave. Universitetsforlaget 2020 (Keiserud m.fl. Straffeprosessloven 2020) og Ørnulf Øyen, Straffeprosess. 2. utgave. Fagbokforlaget 2019 (Øyen, Straffeprosess 2019).
Av fagbøker om straffeprosessuelle temaer nevnes Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter 2 – Statens plikt til effektiv og betryggende straffeforfølgning. Fagbokforlaget 2021, Anne Grøstad, Internasjonalt strafferettslig samarbeid. Cappelen Damm Akademisk 2020, Morten Ruud, Liv Christina Houck Egseth og Anne Grøstad, Utleveringsloven og arrestordreloven: lovkommentar. Universitetsforlaget 2020, Gert Johan Kjelby, Påtalerett. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk 2019 (Kjelby, Påtalerett 2019), Steinar Fredriksen Innføring i straffeprosess 4. utgave. Gyldendal 2018, Ingvild Bruce og Geir Sunde Haugland, Skjulte tvangsmidler. 2. utgave. Universitetsforlaget 2018, Ole Thomas Bjerknes og Ivar A. Fahsing, Etterforsking – prinsipper metoder og praksis. Fagbokforlaget 2018, Tor Langbach, Straffesaksbehandlingen i tingrettene. 2. utgave. Gyldendal akademisk 2016, Tor Langbach, Forsvareren. 2. utgave. Gyldendal Akademisk 2015, Ragna Aarli Mary-Ann Hedlund og Sverre Erik Jebens (red.), Bevis i straffesaker. Utvalgte emner. Gyldendal Akademisk 2015, Anne Robberstad, Bistandsadvokaten. 3. utgave. Universitetsforlaget 2014, Eivind Kolflaath, Bevisbedømmelse i praksis. Fagbokforlaget 2013, Nils Erik Lie, Parts- og vitneavhør – i straffesaker og sivile saker. 2. utgave. Cappelen Damm Akademisk 2012, Ragna Aarli, DNA-bevis. Rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet. Cappelen Damm 2011, Magnus Matningsdal, Siktedes rett til å eksaminere vitner. Opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner og dommeravhør av barn. Fagbokforlaget 2007, Sverre Erik Jebens, Menneskerettigheter i straffeprosessen. Cappelen Akademisk forlag 2004.
Publiserte doktoravhandlinger med hovedvekt på straffeprosess: Thomas Horn, Fullstendig isolasjon ved risiko for bevisforspillelse: rettspolitiske vurderinger. Fagbokforlaget 2017, Jorun I. Rui, Mistenktes innsyn i straffesaken. Universitetsforlaget 2017, Merete Havre, Varetektsfengsling og proporsjonalitetsprinsippet – en balansetest. Cappelen Damm Akademisk 2015, Anders Løvlie, Rettslige faktabegreper. Gyldendal juridisk 2014, Thomas Frøberg, Rettslig prinsippargumentasjon. Gyldendal juridisk 2014, Gert Johan Kjelby, Mellom rett og plikt til straffeforfølgning. Den relative etterforskings- og påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess. Cappelen Damm Akademisk 2013, Ørnulf Øyen, Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen. Fagbokforlaget 2010, Ragna Aarli, Offentlig rettergang. Publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker. Cappelen Damm Akademisk 2010, Runar Torgersen, Ulovlig beviserverv og bevisforbud i straffesaker. Papinian 2009, Jon Petter Rui, Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning. Universitetsforlaget 2009, Gjermund Mathiesen, Utlevering for straffbare forhold. Gyldendal Akademisk 2009, Asbjørn Strandbakken, Uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo». Fagbokforlaget 2003, Tor-Geir Myhrer, Personvern og samfunnsforsvar. Om taushetsplikt og ytringsrett i straffesaksbehandlingen. Cappelen Akademisk 2001, Anne Robberstad, Mellom tvekamp og inkvisisjon. Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling. Universitetsforlaget 1999 og Jørgen Aall, Rettergang og menneskerettigheter: den europeiske menneskerettighets-konvensjons artikkel 6 og norsk straffeprosess. Universitetsforlaget 1995.