Tron Løkken Sundet
Leder, Arbeidsretten
Leder, Arbeidsretten
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven eller dl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Loven har ingen formålsbestemmelse eller bestemmelse om virkeområdet. Virkeområdet følger indirekte av §§ 1 og 2 om hvilke organer som er alminnelige domstoler og særdomstoler. I tillegg kan anvendelse av loven følge av henvisninger til domstollovens regler i spesiallovgivningen.
Domstollovens regler må tolkes og anvendes i samsvar med de krav som følger av Grunnloven og av internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er her sentral.
Forarbeider og endringslover:
Forarbeidene til lovvedtaket i 1915 er først og fremst Ot.prp. nr. 1 (1910) og Indst. O. XV (1912). Vedtakelsen av domstolloven var del av den store sivilprosessreformen, med vedtakelse av lov om tvistemål og om tvangsfullbyrdelse. Til grunn for denne reformen lå Civilproceslovkommisionens utkast fra 1902 («Utkast til lov om domstolenes ordning med motiver»).
Loven har deretter blitt endret en rekke ganger. Av endringslover kan nevnes:
Endringslov 21. november 1954 nr. 1 med justering av reglene om tilkalling av dommere til lagmannsretten, jf. Ot.prp. nr. 22 (1953–54) og Innst. O. nr. IX (1954).
Endringslov 4. desember 1964 som innførte yrkestittelen advokat i stedet for sakfører, jf. Ot.prp. nr. 21 (1963–64) og Innst. O. nr. I (1964–65).
Endringslov 15. juni 2001 nr. 62 var en grunnleggende revisjon av reglene om dommere og organisering av domstolene, jf. NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet, Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001).
Endringslov 25. juni 2004 nr. 53 reviderte reglene om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet, det vil si forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøremål som utføres på nivået under tingrettene, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) og Innst. O. nr. 90 (2003–2004). Til dette lovarbeidet er det en rekke utredninger, blant annet en utredning fra 1997 utarbeidet av daværende lovrådgiver Knut Helge Reinskou, omtalt i proposisjonen pkt. 3.5. Se også NOU 1982: 40 Forliksrådsordningen, NOU 1991: 29 Lensmannsetatens oppgaver og organisering, NOU 1992: 35 Effektivisering av betalingsinnfordring mv., NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet, NOU 1999: 22 Domstolene i første instans, NOU 2000: 22 Oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune og NOU 2001: 32 Rett på sak. Lov om tvisteløsning.
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven eller tvl.) gjorde en rekke endringer i domstolloven, blant annet i reglene om Høyesteretts sammensetning, og ved at reglene om oppreisning for fristoversittelse ble opphevet, jf. NOU 2001: 32 Rett på sak. Lov om tvisteløsning, Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Innst. O. nr. 110 (2004–2005).
Tvistelovens ikrafttredelseslov 26. januar 2007 nr. 3 førte også til en del endringer i domstolloven for å tilpasse den til tvisteloven, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) og Innst. O. nr. 7 (2006–2007).
Endringslov 15. juni 2007 nr. 38 endret reglene om meddommerutvalgene og om trekning av meddommere til den enkelte rettssaken, jf. Ot.prp. nr. 22 (2006–2007) og Innst. O. nr. 54 (2006–2007).
Endringslov 15. januar 2010 nr. 2 endret reglene om sidegjøremål for dommere, gjennom en presisering av hvilke oppdrag som krever godkjennelse, og hvem som er godkjenningsmyndighet, og oppdaterte reglene om krav til karakterer for dommere i lys av endret karaktersystem for de juridiske studier, jf. Prop. 5 L (2009–2010), jf. Ot.prp. nr. 102 (2008–2009), og Innst. 48 L (2009–2010)
Endringslov 25. juni 2010 nr. 47 endret reglene om valg av meddommere, og åpnet for at ekstraordinære valg av medlemmer til utvalgene kunne skje underveis i valgperioden, jf. Prop. 116 L (2009–2010) og Innst. 312 L (2009–2010).
Endringslov 16. juni 2017 nr. 58 opphevet juryordningen, jf. NOU 2011: 13 Juryutvalget, Prop. 70 L (2016–2017) og Innst. 310 L (2016–2017).
Endringslov 22. juni 2018 nr. 80 gjorde flere endringer med sikte på å legge til rette for elektronisk saksflyt. Det ble også tilføyd en ny § 132 a om adgang til å gjennomføre sikkerhetskontroll av enhver som søker adgang til domstolens lokaler, jf. Prop. 62 L (2017–2018).
Midlertidige tilpasninger i lovverket som følge av korona-pandemien:
Regjeringen Solberg fremmet 24. april 2020 forslag til midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19, jf. Prop. 94 L (2019–2020). Loven utfylte, supplerte og gjorde unntak fra de alminnelige regler i rettspleielovene (domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven m.m.) med sikte på å legge til rette for saksavvikling på en forsvarlig måte – både prosessuelt og med tanke på forsvarlig smittevern. Loven utvidet domstolenes adgang til å holde fjernmøte og gjennomføre fjernavhør, bruk av skriftlig behandling av straffesaker og straffeprosessuelle tvangsmidler, og innførte midlertidige løsninger for signering og avsigelse av rettslige avgjørelser. Det første lovvedtaket var lov 26. mai 2020 nr. 47 og gjaldt frem til 31. oktober 2020.
Ved endringslov 19. juni 2020 nr. 82 ble det gjort endringer i den midlertidige loven ved justeringer av reglene om trekningskretser og tilkalling av meddommere, innføring av adgang til elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse og om adgang til å overføre saker mellom sideordnede domstoler, jf. Prop. 122 L (2019–2020).
Ved endringslov 6. november 2020 nr. 125 ble den midlertidige reguleringen forlenget til 1. juni 2021, jf. Prop. 7 L (2020–2021). Endringslov 28. mai 2021 nr. 46 forlenget reguleringen til 1. desember 2021, jf. Prop. 142 L (2020–2021).
Litteratur:
Loven er utførlig kommentert av Bøhn, Anders, Domstolloven – kommentarutgave, Universitetsforlaget/Juridika (heretter henvist til som Bøhn med angivelse av paragraf som kommenteres og merknadsnummer i den elektroniske utgaven). En eldre, sentral kommentar er Alten, Edvin, Domstolloven med kommentar, 3. utg., Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 1961. Sentrale bestemmelser i loven er også behandlet i Skoghøy, Jens Edvin A, Tvisteløsning, 3. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2017 (heretter Skoghøy).
Domstollovens regler er ellers omtalt i alminnelige prosessrettslige fremstillinger. Av nyere fremstillinger kan nevnes Backer, Inge Lorange, Norsk sivilprosess, 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2020; Hov, Jo, Rettergang i sivile saker, 4. utg., Oslo: Papinian, 2019; Pedersen, Jussi og Jens Edvin A. Skoghøy, Grunnleggende sivilprosess, Oslo: Universitetsforlaget, 2020, Robberstad, Anne, Sivilprosess, 5. utg., Bergen: Fagbokforlaget, 2021 og Øyen, Ørnulf, Straffeprosess, 2. utg., Bergen: Fagbokforlaget, 2019.
Revisjonsarbeid:
Det pågår et arbeid med revisjon av domstollovens regler. Et forslag til lovteknisk revisjon av domstolloven ble sendt på høring 15. juni 2016, med høringsfrist 1. november 2016. En ny domstolkommisjon ble oppnevnt av regjeringen 11. august 2017. Kommisjonen avga to utredninger: En delutredning om strukturen i tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene (NOU 2019: 17 Domstolstruktur) og en større delutredning om domstolenes funksjon og rolle, forvaltning av uavhengige domstoler og forbedrede arbeidsprosesser i domstolene (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt). Utredningen fra 2019 lå til grunn for en større endring i domstolstrukturen i 2020. Kommisjonens andre delutredning ble sendt på høring 27. oktober 2020, med høringsfrist 27. april 2021.