Bjørn Aslak Juliussen
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus trådte i kraft 1. juli 2002 og hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Loven regulerer notarius publicus i norsk rett. Notarius publicus er en offentlig myndighet som utfører notarialforretninger. En notarialforretning er en offentlig bekreftelse på ektheten av en underskrift, en kopi eller en faktisk opplysning og kreves ofte av utenlandsk myndighet ved for eksempel kjøp og salg av fast eiendom i utlandet eller andre rettsstiftelser i utlandet utført av norske fysiske eller juridiske personer. I loven og i tilhørende forskrift er denne myndigheten lagt til henholdsvis tingrettene, Sysselmesteren på Svalbard for Svalbard, norske utenrikstjenesteansatte for notarialbekreftelser i utlandet, politimesteren i Finnmark for notarialbekreftelser i Finnmark, namsfogder og politistasjonssjefer (for bekreftelse av underskrift, leveattester og rett kopi samt erklæringer og forsikringer i forbindelse med disse), direktøren for Brønnøysundregistrene (for utskrifter og rett kopi av registrene) og registerføreren og administrasjonssjefen i Skipsregistrene (for notarialbekreftelse av sertifikater og attester som Skipsregistrene utsteder).
Notarius publicus som institusjon i norsk rett må ses i sammenheng med funksjonen notarius publicus har i andre land. Notarius publicus har ingen viktig funksjon etter norsk rett; det er når offentlige dokumenter og andre dokumenter skal krysse grensen til andre land, funksjonen melder seg, jf. Ot.prp. nr. 81 (2000–2001) s. 37. For å sikre muligheten til rettsstiftelser og utveksling av offentlige dokumenter på tvers av landegrensen har vi regler om notarius publicus også i Norge.
Loven har gjennomgått mindre endringer siden ikrafttredelsen i 2002. Fra 1. juli 2013 er notarialforretninger gebyrbelagt, jf. lov 21. juni 2013 nr. 93 om endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring). Den største endringen kom i 2017, hvor borgerlige vigsler ble overført fra notarius publicus til kommunene, jf. lov 16. juni 2017 nr. 66 om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene).
Ved notarialforretninger til bruk i utlandet kan utenlandske myndigheter også kreve apostille eller legalisering. Apostille utstedes av statsforvalterembetene, og legalisering utføres av Utenriksdepartementet. Både apostille og legalisering er en bekreftelse på at myndigheten som har utført notarialbekreftelsen, har myndighet til å gi slik notarialbekreftelse etter norsk rett, se konvensjon om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter av 5. oktober 1961 (apostillekonvensjonen) og Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-2017-7 av 26. september 2017.
I direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet), som er innført i EØS-avtalen, artikkel 13 g nr. 4 bokstav c kan medlemsstatene ved gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet fastsette rollen til notarius publicus ved etablering av selskaper på internett. Ved gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet i norsk rett gjennom lov 16. juni 2023 nr. 67 om endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) valgte lovgiver å ikke benytte denne adgangen. Begrunnelsen er at notarius publicus ikke benyttes ved kontroll av opplysninger i forbindelse med registrering i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, jf. Prop. 76 LS (2022–2023) side 32.
Lovens forarbeider
Ot.prp. nr. 23 (2001–2002) Om lov om notarius publicus
Ot.prp. nr. 81 (2000–2001) Om lov om notarius publicus
Prop. 148 L (2012–2013) Endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring)
Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport (overføring av vigselsmyndighet fra notarius publicus til kommunene)
Sammenhenger med andre lover
lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) § 5 annet ledd (fastsettelse av myndighet som notarius publicus til Sysselmesteren på Svalbard)
lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker (riksrettergangsloven) § 14 (forkynning av tiltale i riksrettssaker utføres ved notarius publicus)
lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) § 4 (hjemmel for Kommunal- og distriktsdepartementet til å kreve at medlemstallet til en hovedsammenslutning skal bekreftes ved attest fra notarius publicus)
lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven) § 2 første ledd bokstav d (unntak for ehandelslovens virkeområde for virksomhet som notarius publicus. Unntaket får betydning for gebyrinnkreving og betaling for notarialforretninger)
lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven). Forordningens artikkel 8 og 25 nr. 2 og 3. (Forordningen gir notarius publicus en rolle ved flytting av et SE-selskap fra ett EØS-land til et annet og ved fusjon av SE-selskap.)
lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 221 første ledd bokstav b (straffebestemmelse for uriktig forklaring til notarius publicus). Se ytterligere om bestemmelsen i Torleif Eilert Aarre, note 6 til straffeloven § 221 første ledd bokstav b.
lov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/203) (SCE-loven). Forordningens artikkel 29 og 30. (Forordningen gir notarius publicus en rolle ved fusjon av europeiske samvirkeforetak.)
lov 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) § 13 (hjemmel for at utstedt utenrikstjenesteansatt, honorær representant eller den denne gir fullmakt, kan utføre enhver notarialforretning som notarius publicus kan gjennomføre i Norge, dersom det skjer til fordel for norsk borger, eller forholdet ellers har tilknytning til Norge eller norske interesser. Lov, overenskomst eller lovgivning i den fremmede staten må ikke være til hinder for en slik notarialforretning)
Andre rettskilder
forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus
rundskriv 6. mai 2002 fra Justis- og politidepartementet (G-2002-9)
konvensjon om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter av 5. oktober 1961 (apostillekonvensjonen).
rundskriv 26. september 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet om apostille (G-2017-7)