Anne Cathrine Røed
Advokat, Advokatfirma LAGATA AS
Advokat, Advokatfirma LAGATA AS
Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven eller fl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Foreldelsesreglene er særlig begrunnet i hensynet til skyldneren, men også rettslivet og samfunnet anses å tjene på en normal fordringsavvikling. Reglene gir en oppfordring til inndrivelse eller til å foreta fristavbrytende skritt og bidrar til at fordringshaveren krever oppfyllelse før det har gått for lang tid, slik at man unngår bevisproblemer. Reglene har også til formål å verne om den part som har innrettet seg i den tiden som har gått.
Foreldelsesloven er en positivrettslig lov. Det forhold at foreldelsesreglene vil kunne være avgjørende for kravets eksistens, tilsier at det er «vesentlig at foreldelsesreglene gir klare og forutsigbare løsninger», jf. Rt-1999-1755. Det skal derfor mye til for at lovens bestemmelser kan gis utvidet anvendelse, og det bør utvises forsiktighet med å fravike lovens ordlyd jf. Rt-2007-220, Rt-2008-833, Rt-2013-1476, Rt-2015-678 og HR-2023-1637-A. Ut fra dette har reelle hensyn begrenset vekt ved tolkningen av loven, jf. HR-2023-2303-A avsnitt 31. Ei heller synes det å være grunnlag for å anvende et generelt forbrukerperspektiv ved anvendelsen av foreldelseslovens regler, jf. HR-2023-585-A avsnitt 47.
Foreldelsesreglene anses som materielle regler, slik at en påstand basert på bortfall som følge av foreldelse skal lyde på frifinnelse og ikke avvisning. Reglene er i utgangspunktet underlagt partenes frie rådighet, jf. Ot.prp. nr. 38 (1977–78) s. 78 – hvilket normalt innebærer at innsigelsen om foreldelse må påberopes under rettergang. Jens Edvin A. Skoghøy, Tvisteløsning, 3. utg., Universitetsforlaget, 2017 s. 963 anser at det tilsvarende vil gjelde ved tvangsfullbyrdelse ut ifra forhandlingsprinsippet. Morten Holmboe mfl. er mer forbeholden i «Rettens og namsmannens adgang til å anvende foreldelsesreglene når debitor er passiv – En sammenligning av reglene om fraværsdom og direkte tvangsfullbyrdelse», Lov og Rett, 2013 s. 175–184 og Anne Cathrine Røed, Foreldelse av fordringer, 4. utg., Cappelen Damm, 2019 s. 95–99.
Lovens anvendelsesområde følger av § 1, §§ 2 og 3 angir hovedprinsippene for fristens lengde og fristens utgangspunkt og lovens alminnelige foreldelsesfrist. Paragrafene 4 til 9 oppstiller særskilte foreldelsesfrister, §§ 10–13 tilleggsfrister, §§ 14–19 har bestemmelser om fristavbrudd, §§ 20 til 23 virkningene av fristavbrudd, §§ 24 til 27 regulerer virkningene av foreldelse, §§ 28–30 regulerer fravikelighet, fristberegning og forholdet til spesiallovgivningen, mens §§ 31 og 32 har bestemmelser om ikrafttredelse, opphevelse og endringer i andre lover.
Der en fordring bygger på flere rettsgrunnlag som er forankret i ulike foreldelsesregler, anses den ikke som foreldet før foreldelse har inntruffet etter alle grunnlagene, jf. Rt-2012-1444.
Loven er ufravikelig i skyldnerens favør. Se nærmere kommentarene til § 28.
Sentrale forarbeider:
Innstilling om revidering av foreldelsesloven i nordisk samarbeid. Avgitt i april 1957, forkortet Innstilling 1957, Ot.prp. nr. 38 (1977–78), Innst. O. nr. 46 (1978–79), Besl. O. nr. 44 (1978–79), Forhandl. i Odelst. for 1978–79 s. 394–402, Forhandl. i Lagt. for 1978–79 s. 105–106.
Sentrale endringer:
Lov 5. januar 1996 nr. 1 om endringer i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelse av krav på skadeerstatning), jf. Ot.prp. nr. 76 (1994–95), Innst. O. 18 (1995–96) og Besl. O. nr. 34 (1995–96).
Litteratur:
Anne Cathrine Røed, Foreldelse av fordringer, 4. utg., Cappelen Damm, 2019
Jens Edvin A. Skoghøy, «À konto-avdrag, foreldelse og rettskraft», Lov og Rett, nr. 4, 2014 s. 187–188
Miriam Skag, Starttidspunktet for foreldelsesfrister, Cappelen Damm, 2012
Marte Eidsand Kjørven mfl., Foreldelse av fordringer, Universitetsforlaget, 2011
Trygve Bergsåker, «Hva er foreldelse?», Tidsskrift for rettsvitenskap, 2011 s. 351–442
Amund Bjøranger Tørum, «Tid for revisjon av foreldelsesloven?», Lov og Rett, 2002 s. 257
Trygve Bergsåker, «Foreldelse av pengefordringer etter foreldelsesloven av 1979», Jussens Venner, 1983 s. 177
Kai Krüger, «Ny foreldelseslov», Lov og Rett, 1980 s. 99
Litteratur som omhandler spesielle temaer, er omhandlet i relasjon til den aktuelle bestemmelse.