Bjørn Aslak Juliussen
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. trådte i kraft 1. juli 1927, jf. lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden § 1 nr. 5, og hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Loven regulerer utgiftsrefusjon til vitner og godtgjørelse til andre som gjør arbeid for retten, for eksempel sakkyndige og tolker. Loven inneholder bestemmelser om utgiftsdekning for reise og dekning av økonomisk tap i forbindelse med vitnemål for retten, godtgjørelse for sakkyndiges erklæringer til retten eller påtalemyndigheten og godtgjørelse for rettstolkers arbeid. Loven gjelder tilsvarende for Gjenopptakelseskommisjonen.
Etter lovens § 7 utbetales godtgjørelsen og utgiftsrefusjonen forskuddsvis av statskassen dersom ikke annet er bestemt.
Loven gjelder både for straffesaker og sivile saker dersom ikke annet er bestemt i den enkelte bestemmelse. I straffesaker er vitnegodtgjørelse typisk en utgift som faller inn under omkostningsansvaret etter straffeprosessloven § 436. I sivile saker vil det endelige kostnadsansvaret bli fastsatt i dommen eller kjennelsen i medhold av tvisteloven kapittel 20. Dersom den sivile saken er en sak om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36, dekker staten kostnadene for vitner dersom ikke annet følger av særskilt lovbestemmelse, jf. tvisteloven § 36-8.
Loven er endret en rekke ganger etter ikrafttredelsen i 1927. De viktigste endringene i nyere tid skjedde ved vedtakelsen av tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90), hvor lovens §§ 1, 10, 11 og 12 ble endret. I 2008 ble lovens § 1 og 6 endret for å styrke fornærmedes rettigheter i straffesaker, jf. lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte).
Forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. gjelder for godtgjørelse til sakkyndige og rettstolker, jf. vitnegodtgjørelsesloven § 10.
Forarbeider
Relaterte lover og forskrifter
Lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt § 7 fastsetter regler for utgiftsdekning til vitner bosatt i Danmark, Island, Finland eller Sverige som er pålagt å vitne i Norge for de vanlige domstolene og jordskifterettene.
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) kapittel 20 fastsetter reglene for hvor det endelige omkostningsansvaret for vitnegodtgjørelse ender opp. Tvisteloven § 13-3 inneholder reglene for forkynning av vitnestevning.
Det fremgår av lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 24 at fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven også omfatter sideutgifter etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.
Etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 93 f har fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjørelse så langt de er til stede under hovedforhandlingen, jf. vitnegodtgjørelsesloven § 1.
Ifølge lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven) § 33 har vitner og sakkyndige for Trygderetten krav på godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven.
I medhold av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 61 annet ledd annet punktum skal sakkyndige oppnevnt etter barnelova § 61 første ledd nr. 1 godtgjøres etter vitnegodtgjørelsesloven. Staten skal bære kostnadene for tiltaket, jf. barnelova § 61 annet ledd første punktum.
Etter lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) § 20 annet ledd har enhver som blir innkalt til EOS-kontrollutvalget etter EOS-kontrolloven § 9 krav på godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven.
Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) § 7-1 første ledd bokstav e pålegger partene i en jordskiftesak å betale for godtgjørelse til tolker og sakkyndige i en sak for jordskifteretten.
Etter lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 53 skal vitner og oppnevnte sakkyndige ha godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven for saker i Arbeidsretten. Etter bestemmelsens annet ledd kan Arbeidsretten bestemme at en ikke- oppnevnt sakkyndig også skal få godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven.
Lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn (barnebortføringsloven) § 17 fastslår at sakkyndige oppnevnt etter barnebortføringsloven skal godtgjøres etter vitnegodtgjørelsesloven. Kostnadene skal dekkes av staten, jf. barnebortføringsloven § 17 femte ledd første punktum.
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 105 a tredje ledd fastsetter at avgjørelser om godtgjørelse til jordskiftemeddommer, meddommer, sakkyndige vitner ved konsulrettene og rettsvitne kan ankes etter reglene for anke i vitnegodtgjørelsesloven § 12.
Forskrift 21. desember 2007 nr. 1605 til tvisteloven (tvistelovsforskriften) § 4 annet ledd slår fast at godtgjørelse til vitner mv. under rettsmekling fastsettes etter vitnegodtgjørelsesloven.
Juridisk litteratur
Vegard Rødås, Forkynnelse, Universitetsforlaget, 2010 s. 77.
Kjell V. Andorsen, «Saksomkostninger i straffesaker», Lov og Rett, 1988, s. 231–250 (LOR-1988-231).
Anne Kjersti Befring, «Leger i vitnerollen», Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 20, 2004, s. 2648–2649 (TFDNL-2004-2648).
Karnov Lovkommentar, note 2 til § 149 i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).
Karnov Lovkommentar, note 2 til § 110 i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).
Karnov Lovkommentar, note 3 til § 109 i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).
Karnov Lovkommentar, note 2 til § 93 f i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).
Karnov Lovkommentar note 4 til § 8-4 i lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).