"\u003Chtml\u003E\u003Chead\u003E\u003Ctitle\u003EStjernenote\u003C/title\u003E\u003Cmeta name=\u0022kversion\u0022 content=\u00221.1.0\u0022 /\u003E\u003C/head\u003E\u003Cbody id=\u0022adae9a89-e11c-414f-8051-350333225e61\u0022 data-sl-semanticid=\u00222005-06-17-90.star\u0022 nodetype=\u0022\u0022\u003E\u003Ch1\u003EStjernenote\u003C/h1\u003E\u003Cdiv id=\u0022c3c58b2a-f3b7-4ec0-b3b4-87776195ce68\u0022 nodetype=\u0022starnote\u0022\u003E\u003Cp id=\u00223e1aa175-853c-4d36-82ae-1458a7e32a8b\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003E\u003Cu\u003ELovkommentarforfattere:\u003C/u\u003E\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00221c43da8f-00ce-4f4c-bcad-57d7fe2d6bd0\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003E\u003Ca href=\u0022https://www.karnovgroup.no/spesialist/oversigt/profiler/germund-aasbrenn\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EGjermund Aasbrenn\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://www.karnovgroup.no/spesialist/oversigt/profiler/emanuel-feinberg?hslang=no\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EEmanuel Feinberg\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://www.karnovgroup.no/spesialist/oversigt/profiler/andreas-hjetland\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EAndreas Hjetland\u003C/a\u003E, \u003Ca href=\u0022https://www.karnovgroup.no/spesialist/oversigt/profiler/jorgen-vangsnes\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EJ\u00F8rgen Vangsnes\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://www.karnovgroup.no/spesialist/oversigt/profiler/kaja-moen-welo\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EKaja Moen Welo\u003C/a\u003E\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00229ffe712a-26b4-406e-ae6a-95293dfb4000\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ELov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E17. juni 2005 nr. 90\u003C/a\u003E om mekling og rettergang i sivile tvister (\u003Cem\u003Etvisteloven\u003C/em\u003E eller \u003Cem\u003Etvl\u003C/em\u003E.) tr\u00E5dte i kraft 1. januar 2008 og erstattet tvistem\u00E5lsloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1915-08-13-6\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E13. august 1915 nr. 6\u003C/a\u003E som v\u00E5r generelle lov for behandlingen av sivile saker. Loven suppleres blant annet av reglene i lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1915-08-13-5\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E13. august 1915 nr. 5\u003C/a\u003E om domstolene (\u003Cem\u003Edomstolloven\u003C/em\u003E) (om blant annet generelle krav til dommere, habilitet, rettens sammensetning, frister og forkynnelse mv.) og lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1992-06-26-86\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E26. juni 1992 nr. 86\u003C/a\u003E om tvangsfullbyrdelse (\u003Cem\u003Etvangsfullbyrdelsesloven\u003C/em\u003E) (om tvangsgjennomf\u00F8ring av blant annet rettens avgj\u00F8relser).\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022129c18b8-4112-4d9f-9d6e-ef457cfd32f7\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EI tillegg fins det en rekke prosessuelle bestemmelser i s\u00E6rlovgivningen. Disse kan deles i to grupper. I den ene gruppen finner man lover som etablerer s\u00E6rskilte prosessordninger, hvor tvisteloven ofte gis anvendelse. Et eksempel er lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1917-06-01-1\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E1. juni 1917 nr. 1\u003C/a\u003E om skj\u00F8nn og ekspropriasjonssaker (\u003Cem\u003Eskj\u00F8nnsprosessloven\u003C/em\u003E), som gjelder for skj\u00F8nn- og ekspropriasjonssaker, hvor tvisteloven i stor grad f\u00E5r anvendelse (se skj\u00F8nnsprosessloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1917-06-01-1/\u00A72\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 2\u003C/a\u003E f\u00F8rste ledd). Et annet eksempel er saker for Arbeidsretten etter lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2012-01-27-9\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E27. januar 2012 nr. 9\u003C/a\u003E om arbeidstvister (\u003Cem\u003Earbeidstvistloven\u003C/em\u003E) (se arbeidstvistloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2012-01-27-9/\u00A734\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 34\u003C/a\u003E sjette ledd). I den andre gruppen finner man s\u00E6rbestemmelser som utfyller og supplerer tvistelovens regler, uten at det etableres egne prosessordninger. Som eksempel kan nevnes lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-62\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E17. juni 2005 nr. 62\u003C/a\u003E om arbeidsmilj\u00F8, arbeidstid og stillingsvern mv. (\u003Cem\u003Earbeidsmilj\u00F8loven\u003C/em\u003E) \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-62/kap17\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 17\u003C/a\u003E og lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1981-04-08-7\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E8. april 1981 nr. 7\u003C/a\u003E om barn og foreldre (\u003Cem\u003Ebarnelova\u003C/em\u003E) \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1981-04-08-7/kap7\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Ekapittel 7\u003C/a\u003E. Grensedragningen mellom disse to kategoriene er ikke skarp og f\u00E5r bare betydning for den ene bestemmelsen i tvisteloven som knytter rettsvirkninger til uttrykket spesialprosess, se \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/\u00A710-1/bokstav/b\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 10-1\u003C/a\u003E tredje ledd bokstav b.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u002250d3be62-3e3a-4212-9333-70e6a00bdaf8\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003ELenge var det i begrenset grad gjort materielle endringer i loven etter vedtakelse. \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/kap28A\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EKapittel 28 A\u003C/a\u003E, om rett til informasjon ved visse immaterialinngrep, ble f\u00F8yd til ved endringslov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2013-05-31-25\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E31. mai 2013 nr. 25\u003C/a\u003E. Tvisteloven \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/\u00A71-4a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 1-4 a\u003C/a\u003E, om kommunenes adgang til rettslig overpr\u00F8ving, ble f\u00F8yd til ved endringslov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2017-06-16-63\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E16. juni 2017 nr. 63\u003C/a\u003E. Bel\u00F8psgrensene ble endret ved endringslov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2020-04-17-26\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E17. april 2020 nr. 26\u003C/a\u003E. Det er ogs\u00E5 enkelte andre mindre materielle endringer, se blant annet endringen av \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/\u00A730-3\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 30-3\u003C/a\u003E i endringslov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2012-05-11-26\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E11. mai 2012 nr. 26\u003C/a\u003E.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u00227f281a35-e695-4949-bbc2-d67beb92f563\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EDet er imidlertid verdt \u00E5 merke seg at det ble gjort en hel del materielle endringer i endringslov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/LTI/lov/2023-05-11-13\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E11. mai 2023 nr. 13\u003C/a\u003E. Disse endringene er redegjort for n\u00E6rmere under den enkelte paragraf, se blant annet \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/\u00A79-4\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 9-4\u003C/a\u003E (aktiv saksstyring), \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/\u00A73-8\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 3-8\u003C/a\u003E (adgangen til nedsettelse av sal\u00E6rkrav), \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/\u00A720-5\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 20-5\u003C/a\u003E (om spesifikasjon av sakskostnadsoppgave), \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/\u00A722-6a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 22-6 a\u003C/a\u003E (fremleggelse av interne straffesaksopplysninger) og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/\u00A729-13\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 29-13\u003C/a\u003E (siling av anker til lagmannsretten).\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022e739c83e-c757-4c31-ae3e-111c2ad01fbf\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EN\u00E5r det gjelder rettskildene, er tvistelovens opprinnelige forarbeider fortsatt helt sentrale rettskilder, se s\u00E6rlig \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2001-32a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ENOU 2001: 32\u003C/a\u003E (bind \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2001-32a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EA\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2001-32b\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EB\u003C/a\u003E) og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-51-200405\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EOt.prp. nr. 51 (2004\u20132005)\u003C/a\u003E, men ogs\u00E5 \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/INNST/forarbeid/inns-o-110-200405\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EInnst. O. nr. 110 (2004\u20132005)\u003C/a\u003E. H\u00F8yesterett viser fortsatt hyppig til disse kildene, jf. blant annet \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/avgjorelse/hr-2020-2469-a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EHR-2020-2469-A\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/avgjorelse/hr-2019-997-a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EHR-2019-997-A\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022b745e51e-8213-4dc8-928f-9f97d9258785\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EDet avsies \u00E5rlig et stort antall avgj\u00F8relser fra H\u00F8yesterett om tvisteloven, og rettspraksis er naturlig nok av stor rettskildemessig betydning. Av og til vises det ogs\u00E5 til avgj\u00F8relser avsagt under lov \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1915-08-13-6\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E13. august 1915 nr. 6\u003C/a\u003E om rettergangsm\u00E5ten for tvistem\u00E5l (\u003Cem\u003Etvistem\u00E5lsloven\u003C/em\u003E). P\u00E5 en rekke omr\u00E5der er eldre rett videref\u00F8rt i tvisteloven, slik at ogs\u00E5 eldre praksis er relevant. Dette utgangspunktet m\u00E5 imidlertid anvendes med en viss forsiktighet. I enkelte tilfeller ble det ved tvisteloven valgt andre l\u00F8sninger enn tidligere (se for eksempel \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/avgjorelse/rt-1984-1488-351k\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ERt-1984-1488\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-51-200405\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003EOt.prp. nr. 51 (2004\u20132005)\u003C/a\u003E s. \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-51-200405/s142\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E142\u003C/a\u003E og \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/forarbeid/otprp-51-200405/s364\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E364\u003C/a\u003E). Og p\u00E5 noen omr\u00E5der har det skjedd en rettsutvikling etter vedtakelsen av tvisteloven (se for eksempel \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/avgjorelse/hr-2010-568-a\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ERt-2010-402\u003C/a\u003E). Det er derfor ikke alltid at tidligere praksis kan forutsettes videref\u00F8rt.\u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022e19ee644-f756-4e30-ba32-54a638f23866\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EDet er skrevet en rekke b\u00F8ker om sivilprosess. Etter tvisteloven viser H\u00F8yesterett mest hyppig til Tore Schei mfl., \u003Ca href=\u0022https://juridika.no/lov/2005-06-17-90/kommentar\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ETvisteloven. Kommentarutgave\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E, Juridika (\u00E0 jour pr. 1. mars 2025) og Jens Edvin A. Skogh\u00F8y, \u003Ca href=\u0022https://juridika.no/fagbok/tvistel\u00F8sning/3/dokument\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ETvistel\u00F8sning\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E, 3. utg., Universitetsforlaget, 2017. Av andre l\u00E6reb\u00F8ker kan nevnes Inge Lorange Backer, \u003Ca href=\u0022https://juridika.no/fagbok/norsk-sivilprosess/2/dokument\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ENorsk sivilprosess\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E, 2. utg., Universitetsforlaget, 2020, Anne Robberstad, \u003Cem\u003ESivilprosess\u003C/em\u003E,\u003Cem\u003E \u003C/em\u003E5. utg., Fagbokforlaget, 2021 og Jussi Erik Pedersen og Jens Edvin A. Skogh\u00F8y, \u003Ca href=\u0022https://juridika.no/fagbok/grunnleggende-sivilprosess/1/dokument\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003EGrunnleggende sivilprosess\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E, Universitetsforlaget, 2020. P\u00E5 innf\u00F8ringsniv\u00E5 se J\u00F8rgen Vangsnes, \u003Ca href=\u0022https://min.rettsdata.no/Dokument/gSIVILPROSESSz5FNOTTESKALL2024\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u003Cem\u003ESivilprosess i et n\u00F8tteskall\u003C/em\u003E\u003C/a\u003E, 3. utg., Gyldendal, 2024. \u003C/p\u003E\u003Cp id=\u0022e64271c9-f14a-40d4-ace4-a860d31fa812\u0022 nodetype=\u0022p\u0022\u003EOgs\u00E5 sivilprosessen er gjenstand for internasjonal p\u00E5virkning, b\u00E5de gjennom s\u00E6rskilte konvensjoner og gjennom blant annet \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/1999-05-21-30/emkn\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003Eden europeiske menneskerettskonvensjonen\u003C/a\u003E (EMK) og E\u00D8S-retten. I tillegg b\u00F8r \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/NL/lov/2005-06-17-90/lk\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003ELuganokonvensjonen\u003C/a\u003E nevnes s\u00E6rskilt, se \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/\u00A74-8\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 4-8\u003C/a\u003E. En oversikt over internasjonale kilder av betydning er gitt i kommentarene til \u003Ca href=\u0022https://lovdata.no/pro/lov/2005-06-17-90/\u00A71-2\u0022 rel=\u0022external\u0022\u003E\u00A7 1-2\u003C/a\u003E. \u003C/p\u003E\u003C/div\u003E\u003C/body\u003E\u003C/html\u003E"